Hopp til innhold
Kommentar

Macrons høye spill: Politisk poker eller belgisk rulett?

Frankrike står foran ett av sine viktigste valg siden andre verdenskrig. Og har bare et par uker å forberede seg på.

Jordan Bardella, leder i RN

YTRE HØYRE: Under ledelse av Jordan Bardella vant partiet Nasjonal Samling EU-valget. Nå kan 28-åringen bli ny statsminister

Foto: Stephanie Lecocq / Reuters

For den som liker drama, er det egentlig bare å komme seg ut av TV-appene og skru på den franske valgkampen som er i full gang. Det er nesten så man ikke savner drager.

For hva skal man med fiksjon når partilederen i det en gang dominerende høyrepartiet låser døra til partikontoret og stenger seg inne, mens resten av ledelsen møtes i nærheten for å ekskludere ham?

Eric Ciotti, contested leader of Les Republicains party, at the party headquarters in Paris

LÅSTE DØRA: Les Républicains ønsket å kaste leder Eric Ciotti. Han stengte seg inne på partikontoret.

Foto: Stephane Mahe / Reuters

Eller når en tidligere president (Hollande) og tidligere sjef til den nåværende presidenten (Macron) kaster seg inn i valgkampen, som motstandere?

Hevnen nytes kanskje best kald.

Ytre høyre kan for første gang vinne

Men viktigere enn personkonflikter og konspirasjoner: Det utspiller seg i disse dager et grunnleggende drama som kan endre Frankrike og Europa. Ytre høyre, dominert av Le Pen-familien, står ved maktens porter.

Marine Le Pen

GOD GRUNN TIL Å SMILE: Mye går Marine Le Pen sin vei nå.

Foto: DENIS CHARLET / AFP

Det har skjedd i mange andre europeiske land allerede. I Italia har post-fascistene makten mens regjeringer helt i nord er har sine flertall med støtte av både Sannfinner og Sverigedemokrater. Frankrike er likevel annerledes. Det er en europeisk stormakt med sete i FNs sikkerhetsråd, og har sin egen helt egne historie.

To store traumer

Det moderne Frankrikes to store traumer er nederlaget i Den andre verdenskrig og deretter den brutale Algerie-krigen. Ytre høyre stod på tapende side begge ganger.

FRANCE-ALGERIE-GUERRE

TRAUME: Algerie-konflikten ble et stort sår i den franske nasjonen. Et sår som ga arr som fortsatt er synlig.

Foto: STF / AFP

De samarbeidet aktivt med Vichy-regimet, Frankrikes variant av Quisling-regjeringen, som falt da Frankrike ble frigjort for 80 år siden.

De kjempet også aktivt mot general Charles de Gaulle, som bestemte at Frankrike skulle trekke seg ut fra Algerie og gi det nordafrikanske landet selvstendighet.

Marine Le Pen er sjefen

Men dette begynner å bli lenge siden. I dag ledes ytre høyre-partiet Rassemblement national (RN) Nasjonal Samling på norsk av duoen Marine Le Pen og Jordan Bardella.

Jardan Bardella

VINNER BLANT DE UNGE: Jordan Bardella kan sosiale medier. Det har løftet ham i rakettfart.

Foto: LUDOVIC MARIN / AFP

Det er Marine Le Pen som er sjefen og som har gjort det tyngste arbeidet med å fjerne seg fra partigrunnlegger og sin egen far, Jean-Marie Le Pen. Bardella tatt partiet videre inn i en ny medieverden med raske budskap og en vinnende personlighet, som taler til nye og gamle velgergrupper. Nå får de det nasjonale valget de har drømt om.

Utfallet er helt uvisst

Emmanuel Macron påførte den franske politiske kroppen et elektrosjokk med sin beslutning om å utlyse nyvalg. På noen raske dager har den splittet seg i tre deler:

Venstresiden har lagt mange (men ikke alle) interne stridigheter til side og samlet seg under banneret Nouveau Front Populaire. De spiller her på venstresidens vellykkede samling på 1930-tallet. Sentrum og moderate høyrekrefter ledet av politikere og partier som støtter Macron, utgjør en annen del. Og så har vi altså ytre høyre med Bardella i spissen.

Nouveau Front Populaire

VENSTRESIDEN: De kaller seg Nouveau Front Populaire, men spørsmålet er om de har noe nytt å tilby velgerne.

Foto: EMMANUEL DUNAND / AFP

Det er RN og Bardella som har vinden i seilene. De tok en nesten uhørt stor valgseier i Europa-valget tidligere i juni. Innvandring og kriminalitet ble viktige temaer i valgkampen, temaer de har terpet på lenge.

Motstand mot det grønne skiftet

I tillegg var motstand mot det grønne skiftet en viktig del, presentert som noe EU og Brussel bestemte og som franskmenn på lave lønninger betaler prisen for, blant annet med elektriske biler. «Gamle bestemødre må da kunne få kjørte sin gamle Peugeot til bakeriet», som en av deres folkevalgte har uttrykt det.

Svekket kjøpekraft og dårlig økonomi er òg viktige drivere. Sammen med motstand mot, og til dels avsmak for de som styrer landet, med president Macron i spissen, blir dette en kraftig politisk mikstur.

Fattige i Frankrike

FATTIGDOM: Midt i Paris er det satt opp omtrent 30 telt under broen Sully. Det er hjemløse.

Foto: MIGUEL MEDINA / AFP

Politisk selvmord eller genistrek?

Det er nesten så man får inntrykk av at Frankrike er i ferd med å oppleve en saktegående variant av det som hendte da USA valgte Donald Trump i 2016. Systemkritikken var blitt så sterk at mange velgere ønsker å velte spillebrettet og begynne på nytt, uansett kostnad.

På den andre siden: Dette er et nasjonalt valg, ikke et EU-valg. Tradisjonelt har franske velgere trukket et skille mellom disse valgene og nå står det virkelig ting på spill. Venstresidens samling gjør også veien til statsministerkontorene vanskeligere for RN og Bardella. Landet kan fort ende med en nasjonalforsamling der ingen har flertall.

Velgerne får uansett ikke begynt helt på nytt. Det er nå ny nasjonalforsamling som skal velges, ikke president. Macron blir uansett sittende i tre år til med mindre han trekker seg frivillig, og vil styre utenrikspolitikken uavhengig av hvem som vinner sommerens valg.

France Election

SATSET HØYT: Ved å skrive ut til nyvalg tok Emmanuel Macron en stor sjanse.

Foto: Ludovic Marin / AP

Presidenten har med sin beslutning kastet Frankrike ut i et eksistensielt drama på et kritisk tidspunkt. Gamle læresetninger holder ikke lenger og ingen tør spå hvordan dette ender. Det eneste kommentatorer og eksperter er enige om, er at Macron har tatt en stor risiko og sammenligner det både med poker og rulett.

De med mest galgenhumor, kaller det belgisk rulett. Frankrike har vitser om Belgia som vi har om svenskene, og omvendt. I belgisk rulett legges ikke én, men seks kuler i kammeret. Den sikre død venter for spilleren.