NRK Meny
Kommentar

Må Stiklestad kristnes en gang til?

I disse dager feires Olav den hellige og slaget på Stiklestad. Det kan virke som arrangørene har glemt hvorfor.

Henrik Mestad og Trond-Ove Skrødal Stiklestad

Henrik Mestad har spilt kongen i «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad denne sommeren.

Foto: Karl Jørgen Marthinsen / NRK

Man kan ikke annet enn å klø seg i hodet. Her er det blitt slutten av juli, det er olsok, og man tar turen til Stiklestad. Til stedet som for all tid har skrevet seg inn i norsk historie som punktet der vår historie tok en ny vending.

I en førdigital verden brukte nye tanker om liv og tro tusen år på veien fra Jerusalem til Norge. 29.juli 1030 falt Olav Haraldsson på Stiklestad og vi begynte å tenke annerledes om religion, menneskeverd, jus og politikk.

Og ikke før var kongen død før historiene om hans snåsamannaktige egenskaper begynte å spre seg. Kornåkrer reiste seg, blinde fikk synet tilbake, neglene og håret på hodet hans fortsatte å vokse og Olav Haraldsson ble Olav den Hellige.

Storstilt feiring

På stedet der man mente han døde, sto Stiklestad kirke ferdig bygget allerede i 1180. Men allerede 100 år tidligere begynte man på det fullstendig vanvittige byggeprosjektet i et av Europas fattigste land: Nidarosdomen. Reist på gravplassen til kong Olav den hellige.

I disse dager feires igjen olsok (eg. 29. juli) i trøndelagsfylkene. Med rømmegrøt, med Olavsfestdagene i Trondheim (til 30. august) – der 1500 pilegrimer er kommet for å våke sammen en natt i Nidarosdomen – og med masseoppbud på Stiklestad der årets store suksessoppsetning av Spelet om Heilag Olav ble spilt for siste gang denne uken.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Kirkemuren raser sammen

Og endatil skinner sola varmt over grønt og saftig gress og høysommer langs Trondheimsfjorden. Likevel må man klø seg i hodet. Og grunnen til det er en artikkel som sto i Adresseavisen 25. juli. Bildet som ledsaget artikkelen viser at steinmurene rundt Stiklestad kirke er i ferd med å ramle sammen. Journalisten stiller det enkle spørsmålet om hvorfor ikke Spelets arrangører, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, kan hjelpe til med å holde den gamle kirken i hevd.

Antageligvis er det et organisatorisk svar på det spørsmålet. At kirken selv skal stå for vedlikehold. Men det er ikke det svaret journalisten får.

Agnes Moxnes

Antageligvis er det et organisatorisk svar på det spørsmålet. At kirken selv skal stå for vedlikehold. Men det er ikke det svaret journalisten får. For fra Stiklestads flotte og imponerende kultursenter svares det: «Vi har en forpliktelse som nasjonalt kultursenter og museum med bevilgninger over statsbudsjettet til å være religiøst uavhengige».

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Religiøst uavhengig?

Men Stiklestad Nasjonale Kultursenter er jo ikke religiøst uavhengige. Uten kirken og den norske kirkehistorien hadde det ikke vært noe spektakulært slag på Stiklestad hver eneste sommer. Da hadde ikke turistene strømmet til og fylt opp hotell og campingplasser eller de 4500 plassene i amfiet på Stiklestad. Da hadde ikke tilreisende spist sodd og skjenning og drukket ingefærøl i Verdal. De hadde heller ikke kommer for å høre interessante foredrag om hvordan kristendommen overtok hedenske steder, siste nytt om Olav den hellige, eller høre årets Olsokprofil Guri Hjeltnes snakke kunnskapsrikt om Norge etter 22. juli.

Hvorfor i all verden skal de ha et mandat som nøytraliserer det som gjør Stiklestad unikt, nemlig den kristne arven?

Agnes Moxnes

Stiklestad Nasjonale Kultursenter ønsker å bli et refleksjonssted for tanker rundt religiøse, politiske og kulturelle spørsmål. Det er fint. Det er dessuten fint at de ønsker at det skal utkjempes verdislag på Stiklestad også i fremtiden. Men hvorfor i all verden skal de ha et mandat som nøytraliserer det som gjør Stiklestad unikt, nemlig den kristne arven?

Det er rett og slett vanskelig å forstå.

Nøytralt er kjedelig

Det er vanskelig å forstå at ikke Stiklestad Nasjonale Kultursenter kan rette opp den steinmuren, det er like vanskelig å forstå hvorfor kultursentret og kirken, som ligger et steinkast unna hverandre, ikke samarbeider bedre om programmering, økonomi og, altså, de mer praktiske utfordringene.

Og det er enda vanskeligere å forstå hvorfor Stiklestad på død og liv skal fremstille seg selv som religiøst uavhengige og nøytrale.

Nøytralt er kjedelig, og jeg vil tro at i dette tilfellet er det fortsatt et sjakktrekk å stole på sin egen kristning. Særlig når man driver et sted som heter Stiklestad.