ISIL, Boko Haram og al-Qaida forsvinner ikke ved å isolere og ignorere dem. De vokser. USA og EU hindrer allerede humanitær hjelp til områder disse gruppene kontrollerer. Mye tyder på at Norge nå følger etter.
De fleste av oss lukker øynene når vi blir konfrontert med fare. Hvis det gjør veldig vondt, så glemmer vi ofte øyeblikket da det smalt. Sekundet før kollisjonen, før slaget i ansiktet, før fallet i skibakken. Vi lukker øynene, men det hjelper ikke.
Nå er verden redde for væpnede grupper som ISIL, Boko Haram og al-Qaida. Vi lukker øynene ved å hindre hjelp til områder disse gruppene kontroller i håp om at de skal forsvinne. Hjelper det?
FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter
Katastrofal terrorlovgivning
Måten verdenssamfunnet håndterer grupper som ISIL på i dag er i beste fall uheldig. I verste fall en katastrofe. EU og USA har terrorlovgivning som gjør det forbudt å yte humanitær hjelp til såkalte terrororganisasjoner. Definisjonen på en terrororganisasjon er diffus og det er opp til statene å definere hvilke grupper som skal defineres som terrorister. Utfordringen er at man her legger vekt på medlemskapet og ikke hvilke handlinger såkalte terroristen har eller vil begå.
ISIL og al-Nusra-fronten kontrollerer halvparten av Syria i dag. Halvparten! Det betyr at de er kommune og fylke. Væpnede grupper har flere steder tatt over oppgavene til offentlige myndigheter og kontrollerer helsetjenester, skoler og infrastruktur. Og millioner av uskyldige mennesker. Istedenfor å isolere og ignorere har verdenssamfunnet et ansvar for aktivt å sikre hjelp til alle disse menneskene.
SE OGSÅ: Kronikkforfatteren i Dagsnytt atten
For Røde Kors er det imidlertid en stor forskjell i utelukkende å gi medisinsk hjelp og aktivt å ta del i terrorhandlingene. Væpnede grupper er heller ikke homogene og de varierer stort i både organisering, formål og størrelse. I motsetning til hva man kan få inntrykk av i media har mange væpnede grupper meget god disiplin. Dette gjør at de blant annet klarer å ha kontroll over store landområder. Studier fra den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) om hva som påvirker adferd i krig, viser at alle væpnede grupper som er i stand til å iverksette militære operasjoner har en eller annen form for organisert struktur.
Utfordringen er at så lenge en væpnet gruppe blir omtalt som «terrororganisasjon», så er målet for mange verdensledere at den skal isoleres. I praksis betyr dette at stater både bevisst og ubevisst motarbeider humanitære organisasjoners muligheter til dialog med såkalte terrororganisasjoner, og sivilbefolkningen får derfor heller ikke tilgang til å gi humanitær hjelp. Dette er katastrofalt for de millioner av uskyldige sivile som bor i områder kontrollert av ikke-statlige væpnede grupper. Dette kan vi ikke leve med.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Norge vil hindre hjelp til sivile
Det er en uheldig rød tråd i de siste forslagene til lovendringer i Norge og det som nå skjer internasjonalt. Felles for forslagene er at de hindrer humanitær hjelp til sårbare grupper. I stedet for å bistå personer i områder kontrollert av væpnede grupper har regjeringen foreslått å gjøre det ulovlig å rekruttere norske hjelpearbeidere som skal bistå ikke-statlige styrker. Det har også vært forslag om både å hindre hjelp til papirløse migranter og personer som tigger på gaten i Norge.
Ifølge de norske bestemmelsene om terrorfinansiering kan det også være forbudt å gi hjelp som for eksempel en ambulanse og medisinsk utstyr til en væpnet gruppe. I praksis betyr dette at Norge hindrer Røde Kors å bistå sårbare mennesker.
Dette bryter med prinsippene i internasjonal humanitærrett og de internasjonale menneskerettighetene. Det må ikke skje. Alle mennesker har krav på og rett til å få humanitær hjelp.
Verst å bli glemt
Forestill deg at du og dine tre barn befinner dere i en by overtatt av ISIL. Skolen og sykehuset blir styrt av en væpnet gruppe. Kanskje de samme som drepte ett av barna dine. Du ser dem på gata, på jobben og på markedet. Ingen sier noe. Ingen gjør noe. Ingen hjelper deg. Det verste for et menneske i denne situasjonen er å bli glemt. Det vil skje når Norge og andre stater hindrer humanitær hjelp i å nå frem til disse menneskene.
Politikerne på Stortinget kan ha det privilegiet at de kan lukke øynene for virkeligheten i dagens konflikter, men det kan ikke Røde Kors. Våre frivillige og ansatte er der ute. Vi er upartiske, nøytrale og humanitære. Vi gir humanitær hjelp til alle de millioner av sivile som lever på alle sider av konfliktene. Vi gir også humanitær hjelp til grupper som ISIL, Boko Haram og al-Qaida. For å gjøre dette er vi avhengig av dialog med alle parter til konfliktene. Røde Kors møter væpnede grupper ansikt til ansikt og forklarer at humanitærrett og menneskerettigheter er til for å sikre en viss grad av humanitet på alle sider av en konflikt.
Kan ikke isolere terroristorganisasjoner
Misforstå meg ikke. Halshugging er forbudt etter krigens regler. Terrorangrep mot sivile skal ikke skje. Tortur er forbudt etter folkeretten. Alvorlige brudd på regler i krig skal straffeforfølges. Når man kontrollerer et område har man også en plikt til å ivareta sivilbefolkningen. Det er en utfordring at verdens ledere prøver å isolere i stedet for å konfrontere og føre dialog. Det fører til at det blir vanskeligere og farligere å gi humanitær hjelp. Bare i Syria har vi mistet 47 frivillige siden konflikten startet.
Norske myndigheter må tørre å oppfordre til dialog også med såkalte terroristorganisasjoner.
Vi kan ikke lenger lukke øynene for millioner av mennesker som lever under kontroll av væpnede grupper.
