Hopp til innhold
Replikk

Viktigst å ivareta pasientsikkerheten

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) er ikke i utakt med verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet. De lover og forskrifter vi arbeider etter er laget for å ivareta pasientenes sikkerhet.

Sykepleier, illustrasjonsbilde

De lover og forskrifter SAK arbeider etter er laget for å ivareta pasientenes sikkerhet, skriver Anette Bryn i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Denne teksten er et svar på kronikken «Usaklig forvaltning», skrevet av president i Foreningen for norske utenlandsstudenter, Vibeke Munthe-Kaas, som sto på trykk den 7. mai.

Den siste tiden har mediene omtalt en jordmor med amerikansk utdanning som har fått avslag på søknad om norsk autorisasjon. ANSAs kronikk på NRK Ytring omtaler også saken. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) kan ikke kommentere denne enkeltsaken, men vi vil gjerne få komme med litt fakta om hvordan regelverket rundt disse sakene er.

Les ANSAs kronikk: «Usaklig forvaltning»

Norsk utdanning er målestokken

Dagens regelverk sier at utdanning fra land utenfor EU/EØS må være jevngod med norsk utdanning for at norsk autorisasjon skal kunne gis. Det er derfor ikke slik at SAK har en «holdning om at norsk utdanning er best og at ingen andre i utgangspunktet kan måle seg med den», slik ANSA påstår. Vår praksis er nedfelt i lov og forskrift, og det må altså SAK forholde seg til når vi vurderer søknader om autorisasjon. Den norske utdanningen er ifølge dagens regelverk målestokken vi skal måle utdanninger fra andre land mot.

Dagens regelverk sier at utdanning fra land utenfor EU/EØS må være jevngod med norsk utdanning for at norsk autorisasjon skal kunne gis

Anette Bryn kommunikasjonsrådgiver i SAK

De lover og forskrifter SAK arbeider etter er laget for å ivareta pasientenes sikkerhet.

I kronikken blir også SAKs arbeid blandet sammen med vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, som er SAKs klageorgan – oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. I 2013 var det 117 avslagssaker som ble klaget inn til Statens helsepersonellnemnd (av totalt over 20.000 saker behandlet hos SAK i samme periode), og Statens helsepersonellnemnd stadfestet SAKs vedtak i 93,2 prosent av sakene. Vi tør å antyde at dette viser at saksbehandlingen foretatt av SAK er både grundig og korrekt i de aller fleste tilfeller.

LES OGSÅ: «Overkvalifisert» jordmor får ikke jobbe i Norge

Ivaretar alltid rettssikkerheten

ANSA skriver i sin kronikk at SAK «er i utakt med andre offentlige myndigheter». Dette er ikke en oppfatning vi deler. I Norge er det slik at alle som påklager et vedtak, får saken sin behandlet i egen og uavhengig klageinstans. Således ivaretas rettssikkerheten til den som klager på sitt vedtak.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Statens Helsepersonellnemnd er et uavhengig klageorgan og fungerer nettopp som det.

Anette Bryn kommunikasjonsrådgiver i SAK

SAK er ikke i utakt med verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet. Statens helsepersonellnemnd er et uavhengig klageorgan og fungerer nettopp som det. I sakene som nå omtales er SAKs vedtak opprettholdt. SAK ivaretar sitt samfunnsoppdrag og har godt samarbeid med andre myndigheter ved å bidra aktivt med innspill og utvikling på autorisasjonsfaglige spørsmål og problemstillinger.

Vi har også hatt mye godt samarbeid med ANSA, blant annet om bedre informasjon for utenlandsstudenter på nett. I saker om norsk autorisasjon for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS må vi følge det regelverket som er utarbeidet for ivareta pasientenes sikkerhet, og det håper vi også ANSA er enig i må være første prioritet.