Vi klager over at barna får for mange julegaver. Likevel får barna også i år de dyreste gavene. Ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB, får de i snitt gaver til en verdi av 1888 kroner fra foreldre og 1068 kroner fra besteforeldre. Høyest sum brukes på barn som ikke lenger bor i husstanden, snittet der er på 1988 kroner. Dette er ny rekord.
Til sammen viser tallene at barna kan forvente å få julegaver for svimlende 11,5 milliarder kroner i år. For å sette beløpet i perspektiv tilsvarer julegaveberget det innsamlede beløpet i årets TV-aksjon 48 ganger.
Trenger vi å gi så mange og dyre gaver? Og hvem har egentlig ansvaret for kjøpepresset vi føler så sterkt på?
Korte og dyre ønskelister
At vi bruker mer på barna, kan skyldes bedre økonomi, dyrere ønsker og følelsen av kjøpepress. Ønskelistene til barna er gjerne kortere, men med høyere prislapp, fordi de får mye av det de trenger, ellers i året. Bare de siste åtte årene har gavebeløpet fra foreldre økt med 44 prosent, mens fra besteforeldre har det økt med 36 prosent.
På grunn av en god norsk økonomi kjøper vi gjerne det vi trenger, når vi trenger det. Hadde vi klart å være litt mer tålmodige, kunne vi samlet opp langt flere juleønsker. De få ønskene som gjenstår når behovene dekkes fortløpende gjennom året, er ofte dyre. Eksempelvis koster en Iphone eller Ipad flere tusen kroner, og det er et dyrt ønske.
LES OGSÅ: Ønskelisten din er viktig for samfunnet.
Paradokset er at vi synes barna får altfor mange gaver, og vi føler at det er et stort kjøpepress. Hele 64 prosent av de spurte i undersøkelsen synes kjøpepresset i forbindelse med julen er stort. Likevel bruker vi mer på barna enn noen gang før. Det er et tankekors. For til syvende og sist er det vi foreldre som styrer gavehaugen og mye av innholdet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Kronebeløpet er ikke viktig
Forventningene til oss selv er nok langt større enn hos mottaker av gaven. For barna tror jeg spenningen med alle gavene under juletreet og julenissen er det viktigste. Kronebeløpet på gaven er nok mindre viktig. Særlig små barn vil ikke bli noe mindre glad for en gave til 100 kroner enn for en gave til 1000 kroner. Men vi vil så gjerne glede, og mange forbinder det med en dyr gave. Og er den ikke dyr nok, lapper vi gjerne på med flere gaver. Ikke rart at gavehaugen blir stor!
Vi kommer inn i en ond spiral, av en eller annen merkelig grunn klarer vi ikke å stoppe. Og vi bruker andre som unnskyldning: De andre gir så og så mye. Derfor fortsetter vi og bygger opp under eget kjøpepress.
Men barn forstår mer enn vi tror. Julen er derfor en gyllen anledning til å snakke med dem om verdien av penger.
Må du kjøpe til alle?
For alle har ikke råd til å innfri barnas ønsker, og selv om man har råd, mener jeg det er viktig å snakke med barna om penger slik at de skjønner at de ikke kan få alt de ønsker seg. På den måten vil barna tenke seg godt om før de ønsker seg noe, og forventningene deres vil også bli mindre fordi de på forhånd vet at økonomien kanskje ikke strekker til. Involver derfor barna i mye større grad i husholdningsøkonomien.
Ved å gå sammen om å kjøpe ting kan gavehaugen bli mindre, og gavebeløpet kan henge mer på greip. Det går også an å gi penger slik at barnet kan spare opp til resten selv. Kanskje kan noen kuttes fra gavelistene. Må du kjøpe gaver til nieser og nevøer som har blitt store? Eller til alle barna til alle venner? Det er ikke flaut å foreslå at man skal kutte ut julegaver. Det er godt mulig de i andre enden tenker akkurat det samme.
Det er vi foreldre som styrer innholdet og størrelsen på gavehaugen – barna blir faktisk glade for det de får.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
