Det er ikke akkurat våren for skjønnmaling, skryt og ros. Man er tross alt mollstemt i en global pandemi.
– Vi har klart oss forholdsvis godt, sa finansminister Jan Tore Sanner (H), uten å virker overdrevent glad, opprømt eller stolt.
– Bedre enn de fleste andre land, og bedre enn vi forberedte oss på, la han til.
Noe får vi altså igjen for en rekordhøy oljepengebruk.
Det opprinnelige statsbudsjettet planla å bruke 313 milliarder kroner i år. Stortinget har plusset på i flere runder, i år vil politikerne tappe 402,6 milliarder fra kommende generasjoners pensjonsfond.
Det er altså den kommende generasjonen som må ta en del av regningen – og det skaper igjen reaksjoner.
Et virus fra Wuhan har gjort at den aller første finansministeren som bruker over 400 milliarder oljekroner i Norge er fra Høyre.
Regjeringen legger til grunn at vaksinen vil virke godt for både folkehelse og økonomi gjennom sommeren. Det vil bli bedre til høsten og som normalt en gang mot slutten av 2022.
Regjeringen tror på litt lavere økonomisk vekst i år enn de trodde i oktober, det er ikke så rart når så mye har vært stengt ned store deler av første halvår.
Når smittevernet blir mindre inngripende blir forbruket mer normalt. Kanskje ikke like mange flyturer og hotellovernattinger midt i uken på grunn av korte møter. Kanskje mer netthandel.
Noen næringer har fått varige endringer, men i sum vil mye normaliseres, er spådommen.
Slår den til, vil det være historien om et land som hadde penger på bok og brukte dem godt på tiltak som så noenlunde traff da landet stengte ned.
- LES OGSÅ:
Mindre behov eller dårlig treffsikkerhet?
Prisen for krisen har hele tiden vært et usedvanlig bevegelig mål.
At estimatet ikke treffer, er ikke så rart. På det meste har koronatiltakene vært beregnet til å koste over 400 milliarder bare i fjor. Nå forventes det at totalkostnaden for både 2020 og 2021 blir på 229 milliarder.
Det gode kan være at behovet er mindre, næringslivet trenger ikke så mye hjelp som fryktet. Det vil være bra.
Det kan også hende at politikernes støtteordninger ikke treffer godt nok. At det står ubrukte penger på konto, fordi regelverket har vært for rigid eller innfløkt for bedrifter som sårt kunne trengt støtte.
Selv om hovedforklaringen synes å være det første, utelukker heller ikke Sanner at noe av forklaringen kan være det siste.
De viktigste grepene
Regjeringen foreslår å bruke mer penger på særlig arbeid, helse og utdanning for å få ned arbeidsledigheten og holde færrest mulig utenfor.
Frykten er at særlig unge og eldre som har vært permittert vil slite med å komme i jobb. De helt i begynnelsen eller helt i slutten av karrieren er ikke nødvendigvis de mest ettertraktede når næringslivet skal vakle seg tilbake til normalen.
Sykehusene har satt mange operasjoner på vent og helsekøene må ned igjen.
Langs de samme aksene ligger mye av opposisjonens kritikk:
Helse, psykisk helse, tiltak som får flere i jobb. En valgkampklar opposisjon vil ha mer.
Den vanskeligste jobben
Det er vanskelig å styre støtteordningene, men vel så vanskelig å styre folks forventninger. De fleste vil være enige i at rause støtteordninger må fases ut i takt med mindre behov når krisen minsker.
Økonomiske tiltak og hjelp er lett å innføre, vanskelige å kutte ut. En eller annen gang vil det skje, og Sanner varsler at over sommeren blir det gradvis mindre hjelp fra staten.
Hvem som da ville trengt mest, gjenstår nok å se. Noen bransjer, noen områder vil fortsette å slite, selv om stadig mer går stadig bedre.
For politikerne vil det bli stadig vanskeligere å holde igjen pengebruken.
Vårens partilandsmøter viser at moderasjon ikke akkurat er en trend i tiden. Det kommer til å koste for politikerne når forventningene må senkes, løfter reduseres og bevilgninger kuttes.
Revidert nasjonalbudsjett er en historie om at norsk økonomi går bedre enn forventet og vil bruke kort tid på å hente seg inn igjen, slik det ser ut nå.
Det er et lys i enden av tunnelen.
For å få flertall for det hele, må regjeringen i forhandlinger med Frp vil som kutte i avgifter og finne mer penger til helse, næringsliv og fergereisende.
Sanners ønske om å bruke minst mulig oljepenger vil bli satt på prøve når regjeringspartiene skal ut i forhandlinger.
Det trenger ikke gå forholdsvis godt.
