Denne replikken er et svar på Joar Ø. Halvorsens tekst «Gjør positiv psykologi oss mer lykkelige og mindre (p)syke?». Les også kronikken «Oppdrag Lykke – Et oppdrag for folkehelsa?»
Psykolog Joar Ø. Halvorsen påstår at bruk av teknikker fra positiv psykologi har nesten ingen effekt i å fremme subjektivt og psykologisk velvære, og å forebygge psykiske lidelser. Halvorsens påstand mangler vitenskapelig støtte.
Metastudien Halvorsen refererer til konkluderer nettopp med at positiv psykologi har en signifikant og varig effekt. Det er forfatternes konklusjon, og det er den som er kvalitetssikret. Der man ikke selv har ekspertkunnskap skal man som forsker og fagperson ta utgangspunkt i publisert litteratur. Argumenter som ikke er kvalitetssikret i fagfellevurderte prosesser har ingen vitenskapelig troverdighet.
Ikke bare fravær av sykdom
Det er viktig å være kritisk til effekten av intervensjoner, og det er mye vi ikke vet. Halvorsen har rett i effekten av behandling på psykiske lidelser basert utelukkende på positiv psykologi er lav. Lave effekter kan imidlertid ha svært stor betydning. Ta for eksempel sammenhengen mellom passiv røyking og lungekreft. Sammenhengen er lav, men konsekvensene er så alvorlige at det er iverksatt omfattende holdningsendrende kampanjer og lovregulerte tiltak for å redusere passiv røyking.
Men la oss holde oss til saken slik vi introduserte debatten i vår kronikk. Psykisk helse er noe annet enn fravær av sykdom, og skal vi bedre folkehelsa må vi forstå dette som to ulike dimensjoner. Vår kronikk handlet ikke om bruk av positiv psykologi i klinisk behandling, men om bruk av positiv psykologi for å bedre befolkningens psykiske helse. Psykisk helse er noe alle mennesker har, også du som leser dette. Vi argumenterte også for at positiv psykologi tilbyr flere gode metoder for å bedre folks psykiske helse. Forskning, i tillegg til metastudien Halvorsen refererer til, viser at flere av metodene i positiv psykologi har effekt.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Betydningsfulle resultater
Deltakerne i Oppdrag Lykke er ikke psykisk syke, men de har likevel et stort potensial til å bedre sin psykiske helse. De sliter med svært vanlige utfordringer som dårlig selvbilde, manglende mening og høyt stressnivå i hverdagen. Gjennom hardt arbeid og bruk av teknikker fra positiv psykologi, oppnår de betydningsfulle resultater. Mange andre kan få til det samme om vi får kunnskapen ut til folket.
La oss presisere at positiv psykologi er ikke et eget fag, det er et perspektiv hvor vi har større oppmerksomhet rundt styrker og ressurser enn sårbarhet og sykdom. Perspektivet er ikke nytt, det har eksistert i filosofien så lenge vi kjenner historien, og som begrep var positiv psykologi først introdusert av Maslow i 1943. Siden det har positiv psykologi vært forsket på og anvendt i både teori og praksis i stor skala, men med spesielt økende interesse de siste 15 årene.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Valg og tanker
Det er primært to måter å anvende positiv psykologi på; gjennom handlinger vi velger å gjøre (knytte nære bånd, fysisk aktivitet, være tilstede i nuet, gjøre gode gjerninger, lære nye ting); og gjennom hvordan vi tenker, reagerer og forholder oss til verden, altså selvregulering av tanker og følelser.
Positiv psykologi benyttes allerede i tradisjonelle terapimetoder som et verdifullt supplement. I tillegg ser vi en økende tendens til å anvende kunnskapen mer aktivt i både skole, utdanning, idrett, arbeidsliv og eldreomsorg. Heldigvis er det flere aktive forskningsprosjekter på dette feltet som vil gi oss flere svar om hvilke tiltak som fungerer best for hvem og hvordan.
Det er et stort behov for denne kunnskapen fordi den mentale helsa i Europa er i ferd med å forverres. Som et forsøk på å gjøre noe med den fortvilte situasjonen Europas psykiske helse står ovenfor har EU parlamentet igangsatt prestisjeprosjektet «Road Map to Mental Health and Well-Being in Europe» (ROAMER), med flere norske representanter i ekspertpanelet. Positiv psykologi står høyt på lista over ting de er interessert i å vite mer om. I mellomtiden bør vi fortsette å gjøre mer av det som beviselig har positiv effekt på befolkningens psykisk helse.
