Kronikk

Luften er for alle

Én ebolasyk nordmann eller fare for svineinfluensa utløser full alarm i helsevesenet. Hvorfor går ikke alarmen når tusenvis av innbyggeres helse skades av dårlig luft?

Giftlokket over Bergen, 16.11.11

Solskinnsdager om vinteren i Bergen har en pris: Luftforurensingen – «giftlokket» på folkemunne – er synlig i solskinnet i dette bildet tatt i november 2011.

Foto: Alrik Velsvik/NRK

Det er en skyfri og vindstille vinterdag i Bergen. Slike dager er det få av her. Et glimt av sol er akkurat det innbyggerne har lengtet etter.

Men solskinnsdagen kommer med en pris. Luftforurensningen siger inn med morgenrushet – og idag blir det ikke blåst eller regnet bort.

Det blir en dag hvor byens to målestasjoner for luftkvalitet viser oransje nivå.

Vi ønsker oss ikke finvær i Bergen om vinteren lenger. Det er da inversjonen rammer byen: Et lag med varm luft fanger all eksos fra biler og tungtransport, alle partikler fra vedfyring og alle giftstoffer fra skipene som ligger til kai i sentrum. Det hele blir liggende som et giftlokk mellom de syv fjell.

Og Bergen er ikke i en særstilling. Norge er blitt stevnet av ESA for brudd på EUs lufkvalitetsdirektiv i flere norske byer. Problemet er størst i Oslo og omegn.

Ingen helsealarm

De siste årene har vi kommet langt i å anerkjenne at luftforurensningen er et problem. Et bredt flertall på Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan og Klimaforliket sluttet seg til et felles mål: Nullvekst for personbiltrafikken. Økt befolkningsvekst i byene må møtes med miljøvennlige løsninger. Det betyr at flere må reise kollektivt, sykle eller gå.

Likevel er det lite som har skjedd – selv om vi får stadig mer kunnskap om hvor skadelig luftforurensningen er. Hvorfor tar vi ikke konsekvensen av det vi vet? Da frykten for en svineinfluensaepidemi var overhengende i Norge i 2009, mobiliserte helsemyndighetene til en massedugnad for å møte denne trusselen. 2,2 millioner innbyggere ble vaksinert – som et forebyggende tiltak for innbyggernes helse.

Vi ønsker oss ikke finvær i Bergen om vinteren lenger.

Men det er ikke like enkelt å beskytte befolkningen mot forurensning. Vi kan ikke vaksinere oss mot skadelig luft.

Gass og svevestøv

Luftforurensning i byene skyldes først og fremst vegtrafikk. Utslippene består av gasser og partikler. NOx, nitrogenoksider, er gass som oppstår når bilene forbrenner drivstoffet, og dieselbiler er verre enn bensinbiler. Skip slipper også ut NOx. Veisektoren står for 83 prosent av utslippene av denne gassen i Bergen kommune.

Ut av eksosrøret kommer ikke bare gass, men også partikler: Grovt og fint svevestøv (kalt PM10 og PM2,5). Det grove svevestøvet kommer fra asfalt- og dekkslitasje, strøsand, vedfyring og industri, men også pollen og biologisk materiale. Det finere svevestøvet kommer fra direkte utslipp fra forbrenning, som i bensin- og dieselmotorer, ved- og oljefyring, og industri.

Det ligger som et giftlokk mellom de syv fjell.

Økt dødelighet

Når nivåene av gass og partikler blir høye, er det flere enn astmatikerne som merker at det er vondt å puste. Men forurensningen er ikke bare ubehagelig. Den er også farlig.

Studier viser sammenheng mellom forskjellige luftveislidelser og økt dødelighet.

For utsatte grupper øker dødeligheten selv ved kortvarig økning av luftforurensningen. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) synes særlig svevestøv å forverre eksisterende sykdommer eller føre til utvikling av ny sykdom. Derfor anbefaler FHI nå at grenseverdiene skjerpes inn. Utslippene har vist seg å være helseskadelige både ved kort og lang eksponering. De gjeldende grensene er ikke nok for å verne folkehelsen.

Giftlokket i Bergen er synlig fra oven

«Diagnosen er på plass, det er på tide å sette inn kuren: Færre biler, mer kollektivtrafikk, sykkel og gange», skriver representanter for Byluftslisten i denne kronikken.

Naturlige eksperimenter

Det er vanskelig å måle den faktiske effekten av luftforurensning. I medisinsk forskning vil man helst etablere kunnskap gjennom blindede, kontrollerte, randomiserte forsøk. Det er ikke mulig på dette området. Vi kan ikke utsette en gruppe for luftforurensning for å måle effekten. Men vi har flere eksempler i verden på hvordan forekomsten av sykdom har sunket drastisk når forurensningen er redusert.

I 1986 ble en stor stålfabrikk i Utah Valley i USA stengt på grunn av streik i ett år. Luftforurensningen gikk kraftig ned. Det gjorde også antall sykehusinnleggelser, og forekomsten av for tidlige fødsler og dødsfall. Da fabrikken åpnet igjen, gikk helseskadene tilbake til sitt gamle nivå.

Diagnosen er på plass, det er på tide å sette inn kuren.

Flere olympiske sommerleker har også bidratt med kunnskap. I perioder der det er OL reduseres biltrafikken i storbyene betraktelig. Under OL i Atlanta i 1996 var det 40 prosent færre besøk på legevakten på grunn av luftveissymptomer hos barn.

Kunne det forklares med at foreldrene ikke tok seg bryet med å gå til legen fordi de så på sport? Nei: Antall besøk på grunn av mage-/tarmsymptomer var det samme som i ukene før og etter. Barnelungene hadde godt av trafikkreduksjonen.

Ny kunnskap

Det kommer stadig flere studier som peker på sammenhenger vi ikke har vært klar over før. At personer med kroniske lunge- og hjertesykdommer opplever å bli dårligere i forurensede omgivelser er hevet over enhver tvil. I 2014 ble det publisert data som antyder forbindelse mellom forurensning og ufrivillig barnløshet, svangerskapsforgiftning, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel.

Vi vet også at barn er mer utsatt. De er mer ute, mer fysisk aktive, puster raskere og har raskere forbrenning. I tillegg er ikke immunsystemet fullt utviklet. Man har funnet mindre lungevolum (lungekapasitet) hos barn i forurensete områder. Det er også en sammenheng mellom forverring og astma og nivå av luftforurensning.

Vi har holdt pusten lenge nok nå.

Etterlyser handlekraft

Byluftlisten oppsto på grunn av politisk handlingslammelse. Luften var helseskadelig, men tiltakene uteble. Etter fire år ser vi at vi er i ferd med å få en anerkjennelse av saken. At luften vi puster inn, ikke skader oss, er politikernes ansvar.

Tidligere har vi sett at det finnes politisk vilje til å ta grep når innbyggernes helse er truet. Nå ber vi om at trusselen fra luftforurensningen behandles med samme besluttsomhet.

Diagnosen er på plass, det er på tide å sette inn kuren: Færre biler, mer kollektivtrafikk, sykkel og gange. Vi har holdt pusten lenge nok nå.