Loppemarked-mennesker og andre folk.

«Vi er ikke sånne loppemarked-mennesker, vi!», sa hun. Da er det kanskje på tide å prøve.

Solveig Korum på loppemarked

Vi kan ikke fortsette å konsumere på denne måten. Det er gode grunner til å bli et loppemarked-menneske, skriver kronikkforfatter Solveig Korum. Her på det lokale loppemarkedet.

Foto: Elin Toft / Privat

Vår i lufta. Dugnad i gården. Fra kjøkkenvinduet ser jeg to containere på gata. Fulle containere. Barneseter, sykler, uknuste speil, vintersko, nye byggematerialer, kurvstoler, puter, bord. Oppi containerne, men også mye rundt dem.

Det bugner av brukte saker, men med mye bruk igjen. Andre gjenstander er helt nye. Baby shoes, never worn. Mindre enn fem minutter unna finnes en gjenbruksstasjon.

Kommunen har flere slike steder der avfall sorteres og gjenstander i brukbar stand plukkes ut. Folk inviteres til å komme og hente det de trenger. Mange kommer, men mange fine ting havner også på søpla.

Søppelberget vokser, mens produksjonsmaskinene går fortere enn noen gang.

Dugnadscontainerne i mitt nærområde kjøres direkte på søpla. De ekstra minuttene som kreves for å frakte det til gjenbruksstasjonen finnes ikke. Vi har ikke den tiden. Vi løper, og vi løper fort.

Overfylte loppemarkeder

Loppemarked et sted i Oslo, to steder, tre steder. Loppemarked tre ulike helger, og alle tre gangene ankommer jeg like før arrangementet stenger.

Lasten etter loppis og dumpster-diving

Et loppemarked og en kikk i nabolagets containere: Voksipose, barnesykkel, skohylle og mye mer.

Foto: Privat

Det bugner fortsatt av gjenstander. Fine gjenstander. Dyre gjenstander: Designklær med lappen på, ubrukte Dr. Martens sko, flekkfrie gulvtepper i ull og silke, køyesenger, snowboard, ubrukte kaffemaskiner.

Varebeholdningen tilsier at loppemarkedet snart skal åpne – ikke at det snart er slutt og at alle disse tingene vil gå på posesalg eller slenges i søppelkverna når dørene stenger.

Mange har ryddet på kjeller og loft for å støtte korps eller idrettslag. Givertanken er strålende, men det er noe som skurrer når selv loppemarkedet har fått for mye.

Dugnadscontainerne i mitt nærområde kjøres direkte på søpla.

Vi kjøper nytt. Ombestemmer oss, gir det bort, og kjøper noe annet nytt.

Nytt.

Nytt.

Nytt.

Gjenbruk? Nei, takk.

«Vi er ikke sånne loppemarked-mennesker, vi!» Kommentaren falt i festlig lag da mannen min fortalte at mange materialer og møbler i huset vi nettopp har bygget, kommer fra gjenbruk. Samtalepartnerne synes huset så strålende ut. De virket overrasket over utseende og kvalitet på alt vi hadde fått tak i.

Selv hadde de aldri kjøpt noe brukt, verken fra loppemarked eller nettbaserte løsninger for gjenbruk. De var jo ikke sånne «loppemarked-mennesker».

Jeg tygger på sitatet nok en gang, setter de tre scenarioene sammen og lurer på hvor lenge vi kan holde på sånn. Søppelberget vokser, mens produksjonsmaskinene går fortere enn noen gang.

Hvor lenge kan vi holde på?

Til tross for at Finn.no og liknende tjenester har fått oppsving de siste årene, at sirkulærøkonomi har blitt et begrep flere kjenner og forholder seg til, øker temperaturen på jorda sakte som følge av vårt overforbruk. «Rekordpåske!», skriver NRK. Men hvor fantastisk er det egentlig at vi denne våren hadde den varmeste og tørreste april på 100 år?

Selv loppemarkedet har fått for mye.

Jeg grunner på dette, mens jeg betrakter lastebilen som henter containerne i gata, tar pennen frem og forsøker å la moralismen ligge.

Jeg tenker bare at denne måten å konsumere på bare kan fortsette til et visst punkt. Etter hvert vil ulempene bli synlige i enda større skala.

Da angrer vi kanskje på at vi ikke var litt mer loppemarked-mennesker.