Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.
Det er nemlig noe jeg ikke skjønner.
Jeg er en ihuga motstander av den massive hytteutbyggingen, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt i en naturkrise, og delvis fordi det «ligner lort», som min danske mann ville sagt.
Samtidig avfolkes Bygde-Norge, og ofte når jeg leser ordførere uttale seg om løsningen på problemet, så snakker de om å bygge svære hytteområder. For det skal nemlig gi arbeidsplasser, hvilket ryktet sier er akkurat det de mangler.
Og da klarer jeg ikke la være å tenke:
Er det kun hvis man jobber som snekker, butikksjef eller skiheisoperatør at man er ønsket på landet?
Hva med alle oss akademikere med hjemmekontor? Er det så opplest og vedtatt at vi elsker å betale 30.000 på boliglånet vårt i måneden, og derfor ikke kan lokkes vekk fra den overprisa byen?
Mannen min henger over skulderen min og ser på Finnannonser:
– Her kunne vi vært gjeldfrie om vi flytta, sier jeg. – Og det er dobbeltgarasje, svarer han. – Og der kunne ungene fisket krabbe fra egen brygge, sikkert uten å bekymre seg for biltrafikk.
Så stilner samtalen, for faktum er at ingen av oss veit noe om Kalvåg. Jeg må zoome ganske langt ut på kartet før jeg har identifisert om det ligger i nord, øst, vest eller midt av landet.
Er det koselig der? Hvem vet. Er det bra tilbud til ungene? Ingen aning. Hva med det sosiale, er folk greie, foregår det noe der som er morsomt?
Det blir med surfingen.
Markedsføringen av Distrikts-Norge er fraværende. Eller det vil si: Den når iallfall ikke frem til meg. Med noen gylne unntak. I 2021 leide Fyresdal influenseren @firgisle til å flytte dit og dokumentere det gode liv på landet. Jeg fulgte han med glede.
Det var kuer, soloppganger, Fyresdal pride og kveldsbad. Ja, kvalmende god reklame rett og slett.
– Ring ordføreren om du lurer på å flytte hit, sa @firgisle. Og med den setningen fikk han lokalpolitikken i Distrikts-Norge til å virke så trivelig at det nesten ble for mye. Ryktet sier at Fyresdals største problem nå, er å skaffe boliger til de som vil flytte dit.
Det kan godt hende at distriktspolitikere, i likhet med nordmenn flest, liker å ha et avstandsforhold til arten «influensere», og all respekt for det. Det er virkelig ikke alt i den bransjen som er noe å trakte etter.
Faktum er imidlertid at når du får din egen lørdag ettermiddag til å være underholdning for titalls tusen mennesker, og du gjør millioninntekt på å ta bilde av det du har på deg på en vanlig dag, ja da kan du noe om markedsføring.
Og markedsføring er vel stikkordet her, for nå kommer det en skjennepreken:
De fleste distrikts-instakontoene jeg har sett, virker som en bigeskjeft som er satt bort til Ragnar på regnskap. Selvfølgelig i tillegg til en allerede full stilling.
Bevisstheten om at sosiale medier, markedsføring og innsalg er fagfelt som krever kunnskap og ikke minst tid til å utvikle og produsere innhold, bygge kontoer og ha konsistent tilstedeværelse over tid, virker fullstendig fraværende.
Jeg beklager å si det, Distrikts-Norge: Sosiale medier-kontoene deres suger kamelballe. Står det info om kommunen på hjemmesiden deres sier du? Det er ikke nok.
Det er ingen i verden som surfer rundt på kommunehjemmesider for å se om akkurat Naustdal er stedet du og familien skal flytte til. Kan man ta en kikk på @visitnaustdal på Instagram altså? Sorry, en Instagram med feriebilder er ikke det samme som en some-konto spesiallaget for å tiltrekke seg folk som skal flytte permanent.
Det er som å produsere verdens feteste bil, henge opp en lapp på din lokale Prix og deretter å klage over at salget går dårlig.
Med andre ord: Her er det rom for forbedring. Bygde-Norge trenger faktisk noen skikkelig gode influensere eller andre proffe markedsføringsfolk.
Fraflytting og tilflytting er som nevnt ikke min ekspertise. Det kan godt hende at jeg er forferdelig naiv, og at den eneste måten å befolke Distrikts-Norge på, er å bygge ut enda et hyttefelt og grave opp friområdene til lokalbefolkningen, sånn at de 2000 nye hyttene skal få el og vann.
Men det kan jo hende at det finnes en blind flekk her. At det faktisk er mulig å slenge litt penger i noe moderne markedsføring, og få lokket en blakk familie eller femti vekk fra storbyen og ut på landet.
Hvis det finnes noen lokalsamfunn der ute som har en god skole, et kontorfellesskap, et trivelig miljø og en bolig som ikke krever at man selger sjelen sin til djevelen for å betale for den, så tror jeg det er en god del folk fra Oslogryta som kan la seg forføre.
Mitt gjett er at det er minst like mange av oss som det er potensielle hyttekjøpere.
Og den klare fordelen med oss som kan lokkes til å flytte permanent, er at vi faktisk bor og bruker butikker og andre tilbud hele året, ikke bare i helger og ferier. For ikke å snakke om at vi allerede har en jobb og skatteinntekter som tilfaller kommunen.
Selvfølgelig vil det være irriterende at elbilladeren på kommunehuset vil være opptatt stadig vekk, samt at vi kanskje må læres opp i takt og tone rundt lukking av gjerder rundt beitemark, men ellers tror jeg vi er ganske greie.
Og enda bedre: Ingen trenger å bygge ned naturen for å få oss dit.
