Det nye millenniet har vært omstillingens tid. Når alle må være endringsvillige må vi også snakke om den store elefanten i rommet: Digitalt utenforskap.
Kidsa lærer koding, studentene er livslange lærlinger og arbeidsstyrken omskoleres til å være beredt når robotene med Industrie 4.0 flytter inn. Alle bransjer opplever glidninger og disrupsjon. Alle skal med, for ethvert samfunn er tjent med god demografisk bredde.
For å opprettholde velferdsgodene, må også den eldre generasjonen få teknologikompetansen de trenger for å ta del i samfunnet. Da NAV kunngjorde at alle pensjonsutbetalinger skulle utgjøres digitalt, gikk det et seniorsukk over det ganske land: selv om alle innbyggere har en digital postkasse, var det ikke gitt at generasjonen visste hvordan den kunne åpnes. Uten et konkret tilbud om teknologiopplæring, sto mange rådløse: Digitaliseringen hadde gått dem hus forbi. Avgjørelsen ble siden snudd, men på et punkt vil også dette tilbudet etter alle solemerker forsvinne. Hva da?
Kompetanseoverføring
Endring kan gjøre vondt. Samtidig er teknologi intuitivt for den som har de grunnleggende ferdighetene til å nyttiggjøre seg mulighetene det tilbyr. Dagens barneskoleelever møter krav om digitale ferdigheter.
Vår samfunnsstruktur har alltid vært tilpasset de neste generasjonene, men når omstillingsakselereringen går raskere enn generasjonsomsetningen, blir en gruppe sittende uten grunnleggende ferdigheter. De som stadig oftere opplever at metodene brukt i pre-digitaliseringsepoken ikke lenger er tilgjengelige.
Dette er generasjonene som har bygget oljenasjonen som nå har kapital til å investere i ny teknologi, mens den gamle fases ut. Verdens ledende e-land, Estland, er et godt eksempel på hvordan man inkluderte hele befolkningen i nasjonens digitale omstrukturering. Her fikk samtlige innbyggere teknologiopplæring allerede på 90-tallet for å unngå det digitale utenforskapet.
Slipp teknologien inn
Her kommer derfor en oppfordring: Logg på og bruk ressursene dere har tilgjengelig. Like viktig som at kidsa lærer koding, er det at også kidsa lærer bort. Ta deg tid til å vise, lytte og forklare. Det vil øke mestringsfølelse, graden av selvstendighet og ufarliggjøre det uunngåelige teknologimøtet enkelte kanskje kvier seg for.
Grunnleggende bruk av nettbrett eller smarttelefon gjør at flere kan betale digitalt, uten å måtte reise til banken. De kan ha konsultasjon med fastlegen, uten å måtte være avhengig av transport til legekontoret, og kanskje det viktigste: Mommo og Moffa kan være med på Lucia-feiringen i barnehagen, selv om de ikke lenger kan reise med flyet til Tromsø.
Samfunnet vil fortsatt digitaliseres, men det er ikke ensbetydende med at en stadig større gruppe eldre føler på at de ikke lenger tar del i utviklingen. Når hele 91 prosent av norske barn i alderen 9–16 har smarttelefon. kan vi lære bestemødrene våre nettbrett.
Kunnskap er en av de få tingene som vokser jo mer vi deler den.
