Livsviktig legitimitet

Det ineffektive hjemmekontoret, den kaotiske hjemmeskolen, de stengte frisørsalongene, hytteforbudet.

Siden 12. mars har vi ikke trengt å minne hverandre på det: Vi gjør dette for å redde liv.

Vi har levd i unntakstilstand i snart en måned for å sikre at helsevesenet ikke overbelastes, færrest mulig blir smittet og at flest mulig overlever. Det har blitt forstått. Myndighetenes råd og pålegg er lojalt fulgt.

Denne påsken vil vi snakke mer om når vi kan reis, enn «kor vi ska reis'».

På den siste arbeidsdagen før høytiden skal regjeringen forkynne hvorvidt hverdagslivet gjenoppstår etter påske, eller ikke.

Det meste tyder på at ikke alt kan normaliseres over hele landet på en god stund ennå.

• Nyhetssak: Vurderer ulike tiltak i ulike deler av landet

Det alle lurer på er avgjørelsen. Det viktigste er begrunnelsen.

Må begrunnes

Ordene som faller fra statsministerens munn onsdag er blant de viktigste en norsk statsminister har formidlet.

Det er statsminister Erna Solbergs (H) største kommunikasjonsutfordring så langt i livet.

Hun må forankre en forståelse som aksepteres.

Det regjeringen kommuniserer, må være egnet til å skape ro om beslutningen. Det må være tydelig og forståelig hvordan regjeringen har kommet frem til sine konklusjoner.

Enten det løsnes opp, strammes til eller dagens tiltak fortsetter.

Hvis ikke vil folket slutte å stå samlet. Uten legitimitet er det ikke vits å snakke om tillit, dugnad eller samhold. Hvis mange nok ikke følger regelverket, smuldrer det bort.

Hvis skolen gjenåpnes, men foreldre føler det tryggest å holde barna hjemme, er det skadelig.

Hvis alle som applauderte en omsider handlekraftig statsminister 12. mars, nå har gått lei og føler det blir en overdrevet reaksjon, er det skadelig.

I verste fall er vi da kommet kortere i arbeidet med å redde liv. Derfor er tiltakenes legitimitet livsviktig.

• Sand kommenterer de dramatiske tiltakene: Å STENGE ET LAND

Du må etablere hvorfor, for at folk skal forstå derfor. Det er grunnleggende politisk kommunikasjon.

Hvis befolkningen er enige i virkelighetsbeskrivelsen, er det enklere for dem å kjøpe løsningen.

Det som har uroet mange de siste ukene, er tendensene til «dugnadspoliti». En slik skuling på hverandre vil øke i omfang, dersom rådene mister legitimitet.

Differensiert og langvarig

Regjeringen kan velge å enten gi ulike råd for ulike deler av landet, eller gi ett nasjonalt hovedråd, men åpne for lokale variasjoner.

Begge deler vil kreve ekstra tydelighet for å ha legitimitet.

Folk må forstå kriteriene for hva som fortsatt er strengt hvor, og hva som ikke er det.

Man må ha tillit til at det ikke er tilfeldigheter eller for stort skjønn, det må oppleves ryddig, rettferdig og mest mulig udiskutabelt.

• Sand kommenterer de økonomiske konsekvensene: ALVORET SYNKER INN

Stengingen av skoler og barnehager er det mest inngripende enkelttiltaket for flest familier og arbeidsgivere. Her er det mest aktuelt og flest muligheter for forsiktig oppmykning.

Man kan eksempelvis ta hensyn til enkelte aldersgrupper og klassetrinn, sårbare elever, eller fordeler tiden på skolen pr dag mellom ulike klasser.

Avstandsregler, hygienekrav og andre pålegg vi alle må følge, må også gjelde for skoledagen og barnehagetiden. Det er krevende i klasserom og i lekekroker i barnehager.

Skal andre regler og tiltak gjelde her, for å få samfunnet til å gå rundt, må det eventuelt begrunnes tydelig.

Generelle smittetiltak kan bli langvarig. Regjeringen har allerede bedt oss endre 17. mai-planene.

De færreste planlegger sommerferie i Toscana, men mange lurer på om det kan bli noe annet enn terrassen.

Dilemma

Det er også stor interesse knyttet til hva man gjør med hovedstaden. Om regjeringen behandler Oslo særskilt, eller overlater til lokalpolitikerne å justere tiltakene.

Dersom det faktisk lar seg dokumentere at smittetallet (R; tallet på hvor mange hver syke person smitter) i Oslo er høyere enn i resten av landet, at det totale antallet smittede har en dårligere kurve i Oslo by, vil det være gode faglige argumenter for en egen vurdering.

Det vil være en politisk og pedagogisk øvelse å begrunne uansett om regelverket for hovedstaden skal være likt eller ulikt landet for øvrig.

• Sand kommenterer krisepakkene: 30 FREGATTER PÅ 19 DAGER

Et hjerteskjærende dilemma for Oslo er dessuten at de bydelene med flest smittetilfeller (som taler for strenge tiltak) er de samme områdene med store sosiale problemer (som taler for at flere elever skal få gå på skolen).

Hemmelighold kritiseres

Det er regjeringen som skal ta beslutningen. Den er politisk. De lener seg på rapporter fra tre ulike ekspertutvalg. De er faglige rapporter om utdanningssektoren, samfunnsøkonomien og selvsagt helsevesen og smittevern.

Onsdag vil det for alvor bli tydelig hva som er smitteverndugnadens bakside.

Vi skal få se samfunnsøkonomiske betraktninger rundt konsekvensene av smitteverntiltakene.

400.000 arbeidsledige er en høy pris.

Det viser at beslutningen ikke bare er helsemessig, men heller ikke kan slippe helse-hensyn av syne. Helhetsvurderingen og argumentene satt opp mot hverandre er ikke mindre interessante og komplekse.

Det er i dette landskapet regjeringen skal navigere.

Man kan argumentere for at politikere bør følge ekspertråd, men politikere vil alltid ha en plikt til å fatte helhetlige beslutninger. Råd og argumenter skal settes opp mot hverandre.

Etter en helhetsvurdering, er det en brutal avgjørelse regjeringen skal fatte innen onsdag.

Nettopp fordi regjeringens beslutningsgrunnlag så langt er hemmelig, vet vi ennå ikke om de ulike ekspertgruppene har skrevet et konkret råd om dagens/mildere/strengere regime, eller om de har listet opp kriterier for hva som må til for de ulike mulighetene.

Innholdet i rapportene blir først offentlige etter at regjeringen har konkludert.

Det blir kritisert av flere fagfolk i Aftenposten og både Dagbladet, Bergens Tidende og Nationen kritiserer på lederplass.

De mener blant annet at regjeringen burde lært av prosessen med de såkalte Koronalovene, hvor regjeringens forslag fikk bred kritikk og ble justert i forhandlinger mellom regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget.

Nå blir det ikke opp til samfunnet og andre å tolke ekspertutvalgenes innspill før regjeringen har bestemt seg.

Det gjør at det hviler et enda større ansvar på regjeringen frem til onsdag.

For det viktigste er at beslutningen deres har legitimitet.