Kommentar

Livet på den andre siden

SV har funnet et liv på den andre siden. Uten at det er helt døden for Aps styringsevne.

Pressekonferanse i Stortingets vandrehall

Audun Lysbakken og SV sa fra seg regjeringsmakt og vil presse Støre-regjeringen med omfattende krav, skriver kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Annika Byrde / NTB

Normalt vil alltid statsministeren i en mindretallsregjering ha presset på seg i møte med stortinget. Denne høsten har bevisbyrden ligget på Audun Lysbakken.

SV-lederen knuste Støres drøm om en flertallsregjering. Han sa at partiet kunne få mer makt og større politisk innflytelse på utsiden. Første test var første budsjettrunde. Nå har fasit kommet i form av 6 milliarder kroner i økte utgifter på statsbudsjettet. 10 milliarder i totale omprioriteringer og 70 politiske saker som i stor grad skal utredes eller jobbes med på andre vis i regjeringsapparatet.

SV sa fra seg daglig regjeringsmakt. De ville ikke forhandle frem en fireårig regjeringsplattform. De ønsket ingen fireårig samarbeidsavtale. SV vil presse Støre-regjeringen med omfattende krav i helhetlige budsjetter hvert år. Penger og politikk før hver jul i Stortinget. Og i litt mindre skala i mai.

Etter aller første runde får vi gi Lysbakken det: Modellen ser ut til å funke. Dette kan ha noe for seg.

Det store men-et: Dette var den enkleste runden.

Dette har SV oppnådd:

  • Flertall for å bruke penger på viktige SV-saker som skattefinansiert halvdagsplass i skolefritidsordning for førsteklassinger og starten på en tannhelsereform.
  • At man etter at SV kom inn i bildet fant penger til viktige saker som alle partiene var enige om. Reversering av de såkalte usosiale kuttene til brillestøtte for barn, bostøtte og uføre og ikke minst feriepengene til dagpengemottakere har kommet på plass.
  • SV får sole seg i nyheten og enigheten, mens særlig Ap har måttet tåle masse kritisk oppmerksomhet for at dette ikke var på plass i Støre-regjeringens opprinnelige opplegg.
  • Flertall for en rekke politikk-forslag som ikke står i regjeringsplattformen, som for eksempel utsettelse av oljeleting i nye områder og utredning av hvordan kommersiell velferd kan utfases.

Dette er fortsatt faren:

  • Utredninger er ikke nødvendigvis gjennomslag, særlig når andre har dag-til-dag-makt
  • Noen seire må gjentas og kan bli vanskeligere å få innfridd, som utsettelse av oljeleting.
  • Selv om SV ikke er regjeringsparti eller har avtale, vil de assosieres mer og mer med regjeringen ettersom tiden går. Nå kan SV se ut som en pressgruppe for sine saker, etter hvert blir de i større grad medansvarlige for hele regjeringens politikk.
  • Store skatteøkninger (her cirka 5 mrd.) vil bli mer og mer vanskelig å få regjeringspartiene med på utover i perioden.
  • Ekstrainntektene fra strømkundene via Statkraft (2 mrd.) er en betydelig del av avtalens økte utgifter (6 mrd.). Dette er enkle penger som ikke nødvendigvis kan sukre enigheten i årene som kommer.

Kan SV vinne debatten?

Utredningene gir ikke SV nødvendigvis politiske seire, spesielt når de selv ikke har statsråden som skal motta kunnskapen. Men SV får flyttet debatten til sin banehalvdel.

Oljeletingen må begrunnes fra motsatt side hvis den skal gjenopptas, ikke utsettes en gang til.

SV kan bruke politikk-gjennomslagene sine til å vinne debatten, selv om de ikke får innkassert alle gjennomslagene.

Klarer SV å vinne disse debattene og disse politiske slagene gang på gang, styrkes Lysbakkens argument om at dagens situasjon gir SV mest gjennomslag.

Ikke dokumentert klimaeffekt, signerer på Vedum-seirene

SVs potensielt største problem er at klimaregnskapet kun sannsynliggjøres, ikke dokumenteres. Budsjettavtalen kan føre til mindre oljeproduksjon som følge av avgiftsøkning. Den kan føre til mer utslippskutt som følge av Enova-bevilgninger og det kan bli mindre utslipp fra trafikken som følge av flere elektriske nyttekjøretøy.

Når budsjettet for 2023 skal vedtas, er det forhåpentligvis med bedre kunnskapsgrunnlag for klimabudsjettet og utslippseffekten.

2022-effekten lar seg ikke regne hjem tonn for tonn.

Det var ett av hovedkravene til SV. Både politisk og strategisk er SV avhengig av å kunne si at avtalen de signerer med Ap og Sp er grønnere for Norge enn hva Venstre fikk med Høyre på.

SVs stortingsgruppe stemmer i dag for politikk som gir bilistene mindre effekt for avgiftsøkning. Det er ikke nødvendigvis så grønt. Og de stemmer for en strømrabatt som gir mest til dem med høyt forbruk. Det er ikke nødvendigvis så rødt, eller sosialt utjevnende.

Ap ser ut til å redefinere skatteløftet sitt, så SVs gjennomslag på en styrke på skatteprofilen, forsvares fra Ap-hold med at man er enige om retning. Vi får se hvor langt ut i perioden Ap er med på den melodien.

Til slutt fikk Støre altså med seg SV på et budsjettopplegg som ikke ødela Vedums viktige avgiftskrig mot Frp.

Og det var nok Støre som trengte denne enigheten mest etter bruddet på Hurdal.