Litt gift inn i norsk økonomi

Prisveksten her til lands er fortsatt langt, langt over de nivåene man ønsker seg.

Onsdag morgen kom det nok en kalddusj, som viser at prisveksten var på 6,4 prosent i april. Og selv om prisveksten nå viser tegn til å flate ut, er den fortsatt skyhøy. Norges Bank har et mål for prisveksten på 2 prosent over tid.

Vi er milevis unna. Dagens tall er det siste Norges Bank ønsker seg akkurat nå. Prisveksten må ned, det holder ikke at den flater ut.

Dagens tall er også det siste norske boliglånskunder ønsker seg akkurat nå. Rentetoppen kommer sannsynligvis til å bli enda høyere enn Norges Bank sa bare for to måneder siden. Mange økonomer spår nå en styringsrente på 4 prosent allerede tidlig høst, som betyr en boliglånsrente på rundt 5,5 prosent i god tid før juleferien. I mars lå det an til at styringsrenten ikke skulle høyere enn 3,5 prosent.

Som å gå i fjellet

Rentetoppen har blitt som å gå på fjelltur. Når du tror du har kommet på toppen, er det en liten topp til du ikke så da du var litt lenger ned. Et bevegelig mål, som stadig virker lenger unna.

Hvorfor får de ikke kontroll på prisveksten? Svaret er sammensatt, men det er én ting som virker som gift inn i norsk økonomi akkurat nå: den svake kronekursen.

Den svake kronekursen gjør det krevende på flere måter:

• Alt vi importerer fra utlandet (og det er mye!), blir dyrere. Når for eksempel en norsk kleskjede importerer varer fra utlandet som den selger videre til norske kunder, må den betale mer for de varene fordi kronen er svak. Den økte kostnaden veltes i stor grad over på norske kunder. Tallene fra SSB onsdag viser at prisveksten for varene vi produserer her til lands har dempet seg noe, prisveksten for de importerte varene fortsatt har en stigende trend. Den uthevede delen av setningen er skikkelig dårlige nyheter, selv om det ikke er spesielt overraskende fordi den norske kronen har vært veldig svak de siste månedene. Stigende trend betyr at den sannsynligvis kommer til å fortsette å stige fremover.
• Norsk eksportindustri har gode tider nå, fordi de får godt betalt for alt de selger til utlandet. Det er jo bra, men det skaper også et problem. Når disse bedriftene tjener ekstra bra, betyr det at deres lønnsevne blir ekstra høy. De som jobber der, vil ha mer av den kaken. Selv om man er enige om et lønnsoppgjør i privat sektor på 5,2 prosent, vil lokale forhandlinger enkelte steder stå i fare for å skli ut – som igjen vil bidra til å presse lønnsveksten oppover. Det vil igjen legge press på prisveksten, og kan sette i gang en lønns- og prisspiral.

Må forholde seg til kronen

Norges Bank styrer ikke etter et mål for kronekursen. I Norge har vi en flytende valutakurs, og pengepolitikken – altså det Norges Bank gjør – gjøres for å holde prisveksten på 2 prosent over tid. Det er styringsrenten som er Norges Banks virkemiddel.

Likevel må de jo forholde seg til den svake kronen, nettopp fordi det er en av de viktigste grunnene til at prisene stiger så mye akkurat nå.

Så svaret på den høye prisveksten, og indirekte også den svake kronen, er å pøse på med enda flere rentehevinger.

Har tålt rentehevingene – enn så lenge

Enn så lenge har både norske husholdninger og det norske boligmarkedet tålt rentehevingene bra. Overraskende bra, vil noen kanskje si. Man ser at boligmarkedet fortsetter å stige, og man ser også at forbruket vårt holder seg høyt. Det er det flere grunner til. Arbeidsmarkedet har holdt seg stramt, og flere nordmenn har kommet i jobb. Vi har ikke fått noen hard landing i norsk økonomi. Vi har også fortsatt oppsparte midler etter pandemien, men i løpet av året er det forventet at disse oppsparte midlene er i ferd med å gå tomme.

Å sette renten videre opp tre hakk til vil kunne bite ganske hardt for mange. I Norge har vi svært høy gjeld i husholdningene, og gjeldsgraden har lenge vært en stor bekymring. Gjeldsbelastningen vår er på et høyt nivå både historisk, og sammenliknet med andre land.

Historiske nivåer

Ifølge en ny rapport om finansiell stabilitet fra Norges Bank, har risikoen for et større boligprisfall økt i takt med at boligprisene over lengre tid har vokst raskere enn inntektene til husholdningene. «Heldigvis» er boligbyggingen nokså lav akkurat nå, som kanskje demper fallhøyden.

Ifølge rapporten vil folks rentebelastning øke fra rundt 7 prosent i fjerde kvartal i fjor, til rett over 9 prosent av disponibel inntekt i løpet av året. Tallene i rapporten kan allerede være utdaterte, ettersom de bygger på Norges Banks prognoser fra mars da ting var mindre ille enn de er nå.

Til sammenligning var rentebelastningen rett over 4 prosent i fjerde kvartal i 2020. Husholdningenes gjeldsbetjeningsgrad, som inkluderer både renter og normale avdrag, kommer til å øke til et historisk høyt nivå, sier rapporten.

Hvor mye tåler vi?

Norges Bank står akkurat nå i tidenes dilemma: hvor mye tåler vi egentlig? Hvor hardt vil norsk økonomi rammes? Hvor høy kan renten bli, før mange nok ikke klarer å betjene boliglånene sine? Rekker Norges Bank å knekke prisveksten før boligmarkedet kanskje brått snur?

Det er et kappløp vi bør håpe at sentralbanksjef Ida Wolden Bache vinner. I mellomtiden får vi andre være klare for å gå noen høydemeter til, før vi når toppen av fjellet.