De siste årene har medisineringen av barn og unge med diagnosen ADHD økt sterkt. Da skulle man kanskje tro at forskning viser at dette har effekt – spesielt over tid. Men ifølge ferske oppsummeringer, er det svært lite forskning som kan forsvare at barn og unge bruker ADHD-medisiner over mange år, slik praksis er i dag.
ADHD er en mye debattert diagnose nettopp fordi bruken av sentralstimulerende medisiner til barn har hatt en eksplosiv økning de siste 20 årene. Enkelte er kanskje oppgitt over at pasienter stadig skal belastes med en diskusjon om diagnosen og medisineringen av den, når erfaring tilsier at både diagnosen og medisinene hjelper mange.
Men så lenge uro og oppmerksomhetssvikt er en av de mest diagnostiserte og medisinerte tilstandene blant barn og unge, må vi ha et kritisk blikk på behandlingspraksisen.
Ingen sikker effekt
I medisinsk forskning gjør man såkalte kunnskapsoppsummeringer der man samler studier som har sett på én behandling for å vurdere om det er grunnlag for å si at den har effekt. En slik oppsummering fra det anerkjente Cochrane instituttet hadde nylig som mål å se på effekten av ADHD-medisinen metylfenidat (ritalin) til barn og unge.
Konklusjonen overrasket mange: “kvaliteten av tilgjengelig evidens er i øyeblikket så lav at vi ikke kan si sikkert om det å ta Metylfenidat vil hjelpe barn og unge med ADHD”.
Dette er oppsiktsvekkende når man tenker på det store antall barn over hele verden som får disse medisinene – og som ofte bruker dem over flere år.
Effekt over tid
Oppsummeringen sier også at det vitenskapelige grunnlaget heller ikke kan si noe om nytten av medisinering over tid. Av de 185 studiene man vurderte lå behandlingstiden i gjennomsnitt på 75 dager, hvilket gjør det umulig å si noe om langtidseffekten.
Riktignok skriver forskerne også at medisinene kan redusere hyperaktivitet, impulsivitet og øke konsentrasjonsevnen på kort sikt. De fant heller ikke bevis for at metylfenidat øker risikoen for alvorlige bivirkninger når det blir brukt over en periode på seks måneder.
Konklusjonene er likevel tydelig: kunnskapsgrunnlaget for metylfenidat til barn og unge med ADHD er av så lav kvalitet at det er vanskelig å stole på disse positive funnene.
Umodenhet
En annen fersk studie fra Folkehelseinstituttet i Norge viser at barn, særlig gutter, født i desember, medisineres oftere enn de som er født tidlig på året.
Forfatterne skriver i sin konklusjon at dette neppe kan forklares med biologiske mekanismer, og forskere bak lignende studier har antydet at man hos de yngste barna medisinerer umodenhet.
Redusert lengdevekst
I fjor kom også en annen viktig studie. Den har fulgt en gruppe på over 500 personer med ADHD fra de var barn og inn i voksen alder, i en periode over til sammen 16 år. Denne studien er kalt MTA-studien og har vært viktig for dagens omfattende medisineringspraksis.
De første studiene fra MTA kom på slutten av 1990-tallet og viste nemlig god effekt av medisiner på kort sikt. Men nå 16 år senere konkluderer man med at lengre tids bruk av ADHD-medisiner kun er forbundet med redusert lengdevekst – og ingen reduksjon av ADHD-symptomer.
Medisinering uten oppfølging
Vi som møter disse barna i helsetjenesten vet godt at uro og oppmerksomhetssvikt gir et høyt lidelsestrykk for dem dette gjelder, og at en diagnose ikke bare handler om medisinering, men også om støttetiltak og aksept for at man strever.
Dagens praksis er likevel at barna skrives ut fra spesialisthelsetjenesten når medikamentdosen er justert til antatt effekt, uten noen tydelig plan for oppfølging. Dermed risikerer mange barn og unge å bruke disse medisinene i årevis uten at noen vurderer om de har effekt.
Noen risikerer å plages av bivirkninger, og noen oppfyller kanskje ikke lenger kriteriene for diagnosen, uten at dette blir vurdert.
Snever diagnose
Internasjonalt pågår det også en debatt om hvordan man skal forstå ADHD, og om man rett og slett har håndtert og forstått diagnosen for snevert.
Sentrale internasjonale ADHD-forskere argumenterte nylig for at denne tilstandens sammensatte og komplekse årsaker krever en ny og mer helhetlig forståelse av hvordan vi skal behandle ADHD.
Det er en oppfatning vi støtter. Ut ifra de studiene vi her viser til er dagens praksis etter vår oppfatning ikke god nok.
Følg NRK Debatt på og .
Kronikken var først publisert i Tidsskrift for Den norsk legeforening.
