Kronikk

Likeverdig behandling – for alle

De siste ukene har vi sett flere reportasjer om kreftpasienter som betaler av egen lomme for å bruke et nytt legemiddel. Men reportasjene viser ikke hele bildet.

Helsefagarbeider og en kvinnelig pasient, som ligger i en seng

'Vi skal holde fast med målet om å raskt ta i bruk nye og virkningsfulle behandlingsmetoder for kreft. Men de må innføres på en forsvarlig måte som sikrer likeverdig behandling for alle', skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Jeg forstår at det kan være vanskelig og frustrerende for pasienter med alvorlig kreftsykdom å høre at det finnes nye medikamenter på markedet som de ikke får umiddelbar tilgang til. Det er likevel flere grunner til at innføring av nye metoder og nye medikamenter må skje på en forsvarlig måte.

La meg først slå fast en gang til: Jeg og regjeringen synes det er gledelig at vi får nye behandlingsmetoder for kreftpasienter.

Bedre kreftbehandling er et satsingsområde for oss. Det er årsaken til at vi blant annet har innført pakkeforløp for kreftpasienter som gir raskere og bedre behandling.

Vi ønsker at kreftpasienter i Norge skal få god behandling i verdenstoppen, og at vi raskt skal ta i bruk nye og virkningsfulle behandlingsmetoder. Den nye behandlingen kan forlenge livet til noen pasienter, fra noen måneder til kanskje år for de pasientene som får størst virkning.

Hvilke medisiner og behandlingsmetoder som skal tas i bruk er først og fremst et faglig spørsmål. Det er de regionale helseforetakene, som har det helhetlige ansvaret for pasientbehandling, som bestemmer dette. Legemiddelindustrien må levere dokumentasjon på den behandlingen de tilbyr og virkningen av denne.

Vi må forhandle om pris

Dette er behandling som samlet sett kan koste flere milliarder kroner. Norge kan ikke være et utenforland som bare betaler så store summer uten å kreve forhandlinger om pris. Jeg har derfor gitt klarsignal for at vi også i Norge, som de andre landene i Europa, kan inngå avtaler med i industrien om reduserte priser. Et krav fra industrien som vi da må akseptere er at disse avtalene ikke er offentlige, hvis ikke får vi ikke rabatter.

Norge kan ikke være et utenforland som bare betaler uten å kreve forhandlinger om pris.

Bent Høie

For å sikre både et faglig forsvarlig tilbud, lik tilgang til nye behandlingsmetoder uavhengig av hvor du bor, og at prisen står i rimelig forhold til effekten, ble det etablerte et system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. I 2014 etablerte vi så et beslutningsforum, som tar den endelige beslutningen basert på faglige råd og fremforhandlede avtaler. Beslutningsforum sikrer at effekt av behandlingen og pris blir vurdert likt for alle pasientgrupper, uavhengig av diagnose. Det sikrer også lik behandling i hele landet. Av de 20 sakene Beslutningsforum har behandlet siden 2014, har 15 nye legemidler blitt godkjent.

Ingen enkel løsning

Nye og kostbare metoder utfordrer sykehusenes økonomi, og blant annet derfor foreslår vi å øke sykehusbudsjettene for neste år mer enn befolkningsutviklingen tilsier.

Enkelte har tatt til orde for et eget fond dedikert til å finansiere nye og lovende behandlingsformer kun innen kreftområdet i påvente av godkjenning. Det høres forlokkende ut, men er neppe en så enkel løsning som man kan forledes til å tenke.

For det første vil ikke et fond tilføre ressurser til helsetjenesten. Det blir ikke flere kroner til helse av å etablere et fond. Vi bør derfor ikke frita oss fra ansvaret for å veie ulik bruk av ressursene i helsetjenesten. Dessuten er det problematisk med et system som tilgodeser én pasientgruppe alene. Vi vet at det samme ønsket om rask tilgang til ny behandling gjelder mange andre pasientgrupper.

Penger som kunne gått til pasienter, går til industrien.

Bent Høie

I England etablerte man et lignende fond i 2011. Det jobbes nå for å avvikle dagens løsning. Erfaringene er dårlige, og de bruker altfor mye penger – og er derfor havnet i den situasjon at også de måtte begynne å si nei til nye behandlinger. Systemet gjør også at de risikerer å betale mer enn andre land for legemidlene. Penger som kunne gått til pasienter, går derfor til industrien.

Vi skal holde fast med målet om å raskt ta i bruk nye og virkningsfulle behandlingsmetoder, men behandlinger innen kreftområdet bør vurderes etter samme prosess og system som for andre sykdommer.

Felles ansvar

Det er kommet kritikk for at sakene tar for lang tid. Vi ønsker at tiden det tar fra et legemiddel søkes brukt i Norge til det kan brukes for pasientene blir så kort som mulig.

Fra en sak blir meldt opp og til selskapet som produserer legemiddelet har levert nødvendig dokumentasjon går det i gjennomsnitt 154 dager. Legemiddelverket bruker i gjennomsnitt 174 dager på å behandle saken.

Vi bevilger nå 10 millioner kroner mer, slik at flere kan ansettes for å redusere saksbehandlingstiden, men jeg forventer at også industrien blir raskere til å levere nødvendig dokumentasjon.

At forhandlingene om pris og vilkår går raskere er også både industrien og myndighetenes ansvar.

Om vi skal sikre likeverdig behandling for pasienter over hele landet, må innføring skje på en forsvarlig måte.

Bent Høie

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Redusere tiden

Men vi kommer aldri til å komme bort fra at det vil være en tid fra en metode begynner å få forskningsresultater som er positive internasjonalt, til metoden er tilstrekkelig vurdert og behandlet slik at den blir en del av det offentlige behandlingstilbudet i Norge. I den fasen vil det være noen pasienter som på egen regning vil starte opp behandling i håp om at dette vil hjelpe. Men om vi skal sikre likeverdig behandling for pasienter over hele landet, må innføring skje på en forsvarlig måte.

Jeg forstår at pasienter som har alvorlig kreft og hører om at det er nye behandlingsmetoder fra sin lege blir frustrert over at de ikke kan brukes med en gang. Derfor jobber vi med å både redusere tiden det tar for å få besluttet å ta i bruk nye metoder, og samtidig gjøre det lettere å delta i utprøvende behandling.