Arbeiderpartiet er lei av at kvinner tjener mindre enn menn; vi synes ikke det er greit at kvinner stanger i glasstaket på vei oppover karrierestigen; og vi liker ikke at kvinner har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn menn.
Kjønnsforskjellene i arbeidslivet er en av grunnene til at vi har kommet med 50 forslag til hvordan vi skal få et samfunn der kjønnet vi blir født med, ikke har betydning for mulighetene våre i livet.
Vi har ikke tatt en ovedose tran og satt oss ned ved skrivebordet med et mål om å klekke ut forslag som vil gi flere plikter og mer tvang. Tvert imot har vi dratt ut fra kontorene våre og møtt organisasjoner, enkeltpersoner, forskere, næringslivsledere og bedrifter, som alle har bidratt med sine forslag til hvordan vi kan få til mer likestilling. NHO er nok enig i de fleste forslagene våre, og det er fint at de fremhever at vi står sammen om familiepolitikken.
Men så er Kristin Skogen Lund altså bekymret for at vi vil tvinge en rørleggerbedrift til å drive med papirarbeid i stedet for å bygge bad eller stoppe lekkasjer. Hun kan ta det helt med ro.
Tolkes i verste mening
For NHO leser våre likestillingsforslag som fanden leser Bibelen. I dag er det sånn at det gjennom likestillingsloven stilles krav til bedrifter om at de skal jobbe aktivt for mer likestilling – og om at de må rapportere om hva de har gjort, og hvordan det står til med kjønnsbalansen. For mange bedrifter har kravet til nå vært et ritual knyttet til årsrapporten, og regjeringen vil ta det bort. Det er en fallitterklæring. Vi vil heller gjøre det til et bedre verktøy.
Arbeiderpartiet er opptatt av at bedriftene skal ha mer oppmerksomhet rundt likestilling. Og vi vil at bedrifter på en størrelse der dette er mulig, skal ha strategier for å rekruttere inn kvinner og mål om kjønnsbalanse på alle nivåer. Det er åpenbart at et firma med sju rørleggere ikke vil trenge å bruke mye tid på dette. Mens det i de større selskapene finnes mange eksempler på at slike strategier har hatt stor effekt. Vi ser at blant dem som allerede har likestilling høyt på agendaen, som Flytoget, Grieg Gruppen og DnB, har kvinneandelen steget, både blant vanlige ansatte og på ledernivå.
Når vi foreslår at alle skal gjøre som dem, er det verken feil medisin eller en overdose tran, men en puff i baken. Det kan ikke være opp til enkeltpersoner i ledelsen å avgjøre om de har lyst eller ikke til å gjøre noe med mannsdominansen i firmaet. Ja, kanskje blir det noen flere papirer, men det vil være viktige papirer som vil gi gevinst for firmaene, i form av mer mangfold, bredere rekrutteringsgrunnlag og mer kvalitet: Halvparten av de beste hodene er som kjent festet til en kvinnekropp.
Følg debatten: NRK Ytring på Facebook og Twitter
Tydelig likestillingsfokus
Det er åpenbart at bedriftene selv kan gjøre mer, skriver Kristin Skogen Lund. Det er vi helt enige i. Spørsmålet er hvordan NHO skal få dem til å gjøre mer. Veiledning og deling av gode eksempler er NHOs vage oppskrift. Vel, vi vil tilsette noen ingredienser slik at oppskriften ikke bare resulterer i en tynn suppe.
Gjennom redegjørelsesplikten vil vi få vite hva bedriftene gjør, hva de kan gjøre bedre, og hva som fungerer. Da får vi også et bedre grunnlag for å dele gode eksempler. Vi vil dessuten opprette likestillingssentre som får som en av oppgavene sine å veilede bedriftene.
Slik vil de øke bevisstheten om likestilling – og samtidig sørge for at ikke ett papir blir bortkasta arbeid for rørleggerbedriften NHO bekymrer seg for.
Hvis NHO har flere gode forslag, tar vi dem gjerne imot.
