Fire måneder inn i pandemien kan vi tydelig se at krisen rammer menn og kvinner ulikt. Koronakrisen kaster lys over hvor likestillingen svikter, og hvor kjønnskløftene lever videre i de nordiske landene – verdens mest likestilte region.
Derfor står vi, likestillingsministrene i de nordiske landene, i tett kontakt med hverandre akkurat nå. Vi er fast besluttet på å arbeide sammen for at koronakrisen ikke skal utvikles til en likestillingskrise.
Det er framfor alt kvinner som møter og pleier syke og eldre under pandemien – en effekt av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Verdien av kvinners samfunnsbærende rolle framstår kanskje tydeligere enn noensinne.
Men vi risikerer tilbakeslag i form av arbeidsrelaterte sykdommer på grunn av langvarig stress og overbelastning hos en stor gruppe kvinner i Norden i pandemiens spor.
Samtidig dør flere menn enn kvinner av viruset. Det kan skyldes at menn oftere har dårligere hjerte-, kar- og lungehelse, men også at menn ofte søker behandling for sent – eksempler på hvordan gamle kjønnsroller skaper mønstre i menns og kvinners helse.
Begrense volden
Bølgen av permitteringer, varsler om oppsigelser og konkurser har ført til høyere arbeidsløshet. Kvinner er overrepresenterte innenfor serviceyrker, menn innenfor produksjon og transport, bransjer som har blitt påvirket av redusert bevegelighet og etterspørsel etter varer og tjenester.
Allerede før krisen fantes det en økonomisk kløft mellom menns og kvinners livsinntekter, oppsparte midler og pensjoner, noe som gir kvinner et dårligere utgangspunkt ved arbeidsløshet.
Vi vet også fra før at menns vold mot kvinner, æresrelatert vold og undertrykkelse øker i kriser. Alle de nordiske landene høynet tidlig under krisen beredskapen for å begrense volden og beskytte kvinner og barn.
Det var viktig å nå raskt ut til voldsutsatte personer, og derfor ble det avsatt ekstra ressurser til ideelle organisasjoner som har hatt en livsviktig rolle i dette arbeidet.
Palett av tiltak
Styrken i det nordiske likestillingssamarbeidet er vår felles overbevisning om at likestilling er en fundamental rettighet – og en forutsetning for et velfungerende samfunn.
Vårt samarbeid bygger på et mangfold av strategier og metoder for å oppnå likestilling. Vi lærer av hverandre, og sammen identifiserer vi de mest effektive likestillingspolitiske tiltakene.
Det kommer vi også til å gjøre etter koronakrisen, der hvert enkelt land har iverksatt en bred palett av likestillingstiltak:
For foreldre med samfunnsbærende arbeid innrettet noen land ekstra barneomsorg og skolegang, mens andre land holdt sine grunnskoler og barnehager åpne.
Noen land fant ekstra effektive måter å få fram verneutstyr til pleie- og omsorgspersonale.
Noen land gjorde likestillingsanalyser av de økonomiske krisepakkene som ble rettet om bedrifter og husholdninger.
Bryte normer
Dette er eksempler på hvor ulikt vi arbeider nasjonalt for å motvirke tilbakeslag for likestillingen. Landene våre drar fordel av at vi kan inspirere og inspireres av hverandre for bedre likestillingstiltak.
Dessuten arbeider vi sammen på nordisk nivå for å bryte normene som står i veien for likestilling i våre nordiske land, som kjønnsstereotype utdanningsvalg, lønnsforskjeller, ikke likestilt oppdeling av det ubetalte arbeidet i hjemmet, vold i nære relasjoner og forskjeller i menns og kvinners helse.
Dype samfunnskriser kan føre med seg tilbakeslag for likestillingen, men det kommer vi ikke til å la skje. Vi kommer til å samarbeide oss ut av krisen og la likestillingen forbli en hjørnestein i den nordiske modellen.
