NRK Meny
Normal

Like rettigheter for alle foreldre, alle barn

En lovendring må til for å forhindre private barnehagers håndplukking av «ressurssterke» foreldre med «friske» barn.

barnehage

«Nå som private barnehageeiere mottar 98 prosent av hva de kommunale får i offentlig støtte, er det ikke på sin plass at det offentlige kan kreve det samme opptakssystemet fra alle barnehager i forhold til alle barn og deres familier?» spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Kronikkvignett Ytring

I dag går nesten alle norske barn i barnehage; over 90 prosent av alle 1-5-åringer. Forskning viser at gode barnehager er bra for alle barn, og dagens foreldre ønsker og velger barnehage for sine barn. Den engelske professoren Edward Melushi ved Birkbeck University of London har sagt følgende: «Å sørge for at barn går i en høykvalitetsbarnehage er en ren investering i framtiden». Da er det det viktig at politikerne sikrer at vi har et godt og sikkert opptakssystem hvor alle vi foreldre har lik mulighet for å få en barnehageplass vi ønsker for våre barn.

LES OGSÅ: Krever like regler for å forhindre «trynefaktor»

HØR OGSÅ: Statsråd Torbjørn Røe Isaksen om private barnehagers «shopping» av barn på Politisk kvarter

Barn med nedsatt funksjonsevne

Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak til barnehage og formålet med denne, er å sikre at opptak i barnehager skjer på en måte som ivaretar søkernes rettssikkerhet. Barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier, disse skal være både objektive og etterprøvbare. Men det er her forskjellene begynner å melde seg. For mens kommunens egne barnehager må dekke hele kommunen som opptakskrets, så kan den enkelte private barnehageeier definere en snevrere opptakskrets og dermed utelate søkere som ligger utenfor denne kretsen.

Private barnehageeiere kan definere en snevrere opptakskrets og utelate søkere som ligger utenfor.

Lena Jensen

Dette betyr også at private barnehageeiere ikke er pliktig å ta opp barn, som etter barnehagelovens §13 har rett til prioritet ved opptak i barnehager grunnet nedsatt funksjonsevne, dersom barna ikke bor innenfor barnehagens definerte opptakskrets. Med tanke på at 50 prosent av barnehagene i Norge er i privat eie, så kan dette bli en utfordring for foreldre som søker barnehageplass.

Nå som private barnehageeiere mottar 98 prosent av hva de kommunale får i offentlig støtte, er det ikke på tide å revurdere opptaksbestemmelsen?

Er det ikke nå på sin plass at det offentlige kan kreve det samme opptakssystemet og -kriterier fra alle barnehager i forhold til alle barn og deres familier?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

«Ressurssterke» foreldre med «friske» barn

Det finnes mange eksempler på hvordan opptaksregler og -kriterier omgås i dagens barnehagemarked. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har innhentet eksempler på barnehager som praktiserer at foreldre skriver seg opp på uoffisielle «ventelister», foreldre som fremskaffer CV-er fra sin arbeidsgiver for å påvirke barnehageeier til å gi dem barnehageplass eller foreldre som kjenner noen som kan anbefale at nettopp de og deres barn burde få plass i akkurat denne barnehagen. Det er kjent at mange private barnehager opererer med lister i barnehagen sin. Det har de også full mulighet for å gjøre innen for dagens lovverk. FUB har ingen oversikt over omfanget og kan heller ikke vise til noen statistikk, men dette er nok mer vanlig enn myndighetene og foreldrene ønsker å tro.

På denne måten kan også barnehageeier velge foreldre de ‘liker’ med barn som er ‘ukompliserte’ og 'greie’.

Lena Jensen

FUB mener at så lenge en legger opp til et slikt system, så vil det også være en del av systemet. På denne måten kan også barnehageeier velge foreldre de «liker» med barn som er «ukompliserte» og «greie», og legge til grunn et system hvor de til en viss grad kan velge sine foreldre og barn. På denne måten kan også barnehageeier gjøre driften enklere både i forhold til ressursbruk, økonomi og drift. Barnehageeier sikrer seg foreldre som i utgangspunktet er «ressurssterke», har barn som ikke har behov for ekstra hjelp og støtte og som kanskje er lettere å motivere til å stille opp når barnehagen har behov for det.

Får vi et system som legger opp til at halvparten av barnehagene kan «velge» hvilke foreldre og barn de ønsker i barnehagene sine, så vil det også være foreldre og barn som velges bort. Et eksempel på dette er saken fra media i 2013 der et barn med spesielle behov ble sagt opp i en barnehage. Bakgrunnen for oppsigelsen var at barnehagen hadde søkt om økonomiske ressurser fra kommunen, men ikke fått innvilget dette. Eier hadde dermed ikke anledning til å ha barnet i barnehagen og foreldrene mottok en oppsigelse av barnehageplassen.

Behøver en lovendring

FUB er overbevist over at foreldre ønsker et rettferdig og har behov for et forutsigbart opptakssystem til barnehageplass. Det skal ikke være slik at foreldre må komme innunder kategorien «ressurssterk», kjenne noen eller få en god CV for å få en barnehageplass de ønsker.

Finansieringssystemet legger opp til en tilnærmet likebehandling av barnehagene, både de private og de kommunale. Dette er bra. FUB mener at de private og kommunale barnehageeiere i tillegg må følge det samme regelverket for opptak og at kommunen bør ha ansvaret for all opptak. Statsråden sier på Politisk kvarter at han ønsker en gjennomgang for å undersøke hvor mange som har en slik praksis. FUB mener at vi ikke behøver en slik gjennomgang, fordi vi vet at det skjer og i altfor stort omfang. Derimot er det behov for en lovendring og vi har behov for kommuner som er i god dialog med de private barnehagene.