Like norsk som pizza

Kritikken mot den norske Halloween-feiringen som amerikansk kulturimport florerer på sosiale medier. Men det er verd å spørre hvor helnorske våre tradisjoner egentlig er.

Gresskar-lykter skal det tradisjonelt være til Halloween

Gresskarlykter, knask eller knep og monsterdrakter hører med til Halloween. En kommersiell amerikansk import, mener motstanderne. Men det vi tenker på som norske tradisjoner har også oppstått ved påvirkning utenfra, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Aleksander Andersen, Andersen, Aleksander / NTB scanpix
Ane Ohrvik, 1. amanuensis UiO
1.amanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO
Kronikkvignett Ytring

Halloween-utkledde barn står snart utenfor dørene våre. Og like trofast som skumle masker og husvandring er de kritiske røstene som vil skikken til livs. Slik har det vært siden Halloween ble introdusert i Norge på begynnelsen av 2000-tallet.

Nytt av året er likevel intensiteten i kritikken og mobiliseringen av motstanden – først og fremst gjennom sosiale medier. En flere år gammel aksjonside på Facebook med navnet «Ut med knask eller knep, inn med julebukk» har de siste dagene fått ny vind i seilene og teller nå over 126 000 medlemmer. Tilsvarende Facebook-grupper som «Vi som hater Halloween» og «Vi som holder på tradisjonene – Nei til Halloween – JA til Jul-Anders» følger på i kritikken. Det denne motstanden har til felles er oppfatningen av Halloween som en kommersiell amerikansk skikk og misnøyen med at norske tradisjoner er på vikende front.

Beskjedent kjøpepress

Når det kommersielle argumentet trekkes frem beskrives Halloween å være drevet av handelsstanden som gnir seg i hendene over nye salgsrekorder for gresskar, godterier, kostymer og masker. Argumentet er velbrukt. Da daværende barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim tok til orde mot innføringen av Halloween i en kronikk i 2000 var det nettopp et «amerikansk kjøpesirkus» hun ville til livs da hun spurte: «Trenger vi virkelig denne ‘djevelsk gøyale’ kjøpefesten i Norge?»

At Halloween-feiringen er knyttet til konsum er riktig, men om vi sammenligner Halloween med f.eks. julefeiringen er forskjellene store. En landsdekkende undersøkelse av Halloween-feiringen foretatt av Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2012 viste at av de rundt 20 prosent av nordmennene som markerte Halloween lå det gjennomsnittlige forbruket på 328 kroner. Ifølge Statistisk sentralbyrå lå det gjennomsnittlige forbruket pr. innbygger i tilknytning til julefeiringen i samme år på over 10 000 kroner. Selv om tallene ikke er helt nye er det ingen grunn til å tro at de har endret seg markant.

Halloweenforbruket har et stykke igjen før kjøpefesten er et faktum. At man kan oppleve Halloween som forbruksorientert og at dette kan bidra til å påvirke holdningene til skikken er imidlertid noe helt annet.

Halloweenforbruket har et stykke igjen før kjøpefesten er et faktum.

Møter mellom kulturer

Kritikken av Halloween som amerikansk importkultur kjennetegner ikke bare den norske motstanden. Tilsvarende argument er brukt i motstanden mot innføringen av Halloween over hele Europa. Når julebukken settes opp mot Halloween er det ikke likhetene, men forskjellene det legges vekt på. Julebukken er en autentisk, vaskeekte norsk tradisjon mens Halloween er en kopi av en amerikansk skikk og dermed unorsk. Men hva består egentlig den norske kulturen av?

Kultur er dynamisk. Konserverende og innovative krefter er alltid i spill samtidig i kulturen vår. Dette gir både gjenkjennelse og møter med nye kulturuttrykk, kontinuitet og endring. Kulturelementer og tradisjoner som vi i dag tar for gitt som norske og våre er ofte et resultat av kulturell påvirkning utenfra.

Det vil i det hele tatt være vanskelig å peke på noe i den norske kulturen som kan sies å være av helnorsk opprinnelse. Enten vi tar for oss måten vi snakker på, hvordan vi skriver, hva vi spiser, hvordan vi bygger våre hjem, hva vi feirer eller hva vi tror på har det som oftest blitt til i møter mellom ulike kulturer og uttrykk.

Kultur og tradisjon skapes nettopp i spenningen mellom det kjente og det ukjente, det gamle og det nye.

Blir norsk med tiden

Pasta og pizza er for lengst blitt en del av norsk kosthold og matkultur. De italienskinspirerte rettene er blitt en så naturlig del av menyen vår at vi sjelden tenker på at de bare har en fartstid på noen tiår i Norge.

Om to uker markerer vi farsdag her i landet. Da gir mange en liten oppmerksomhet til far i huset for å vise at man setter pris på ham. Varianten vi markerer oppstod opprinnelig i USA på begynnelsen av 1900-tallet, og kom til Norge etter andre verdenskrig.

I desember vil mange nordmenn starte julefeiringen med å besøke kirken på julaften. Jeg trenger vel ikke å minne om at kristningen av Norge var et resultat av, ja nettopp, et kulturmøte.

Det er ikke intensjonen min å sette spørsmålstegn ved om vi har noe som kan kalles norsk kultur og tradisjon. Det har vi selvsagt. Men kultur og tradisjon skapes nettopp i spenningen mellom det kjente og det ukjente, det gamle og det nye, det generelle og det spesifikke.

Kristningen av Norge var et resultat av, ja nettopp, et kulturmøte.

Det er i denne dynamikken vi skaper våre tradisjoner, setter vårt preg på dem og gir dem mening.

Slik ble julebukken en gang skapt og utviklet seg gjennom århundrene. Og slik vil sannsynligvis Halloween utvikles og endres i møte med nye mennesker og miljøer.

Følg debatten: NRK Debatt på Facebook og NRK Debatt på Facebook