Replikk

Lettvint fra bærekraftsekspert

Verdens energibehov vokser, og det er behov for investeringer i ny oljeproduksjon. Også innenfor rammene av Parisavtalen.

Olje- og energiminister Terje Søviknes på landsmøtet til Fremskrittspartiet på Gardermoen.

OPTIMISTISK: Investeringer i norsk oljesektor vil være lønnsomme også i fremtiden, mener olje- og energiminister Terje Søviknes.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I en kronikk på NRK Ytring den 22. januar er bærekraftsekspert Harald Bjugstad-Holm fra Storebrand bekymret for lønnsomheten på norsk sokkel fremover, ikke minst i Barentshavet.

Det norske forvaltningssystemet er godt egnet for å ivareta risikoen knyttet til utviklingen i olje og gasspriser, inkludert klimarelaterte risikofaktorer.

Investeringsbeslutninger i sektoren tas av oljeselskapene og finansieres gjennom ulike deler av kapitalmarkedet. Det er ingen grunn til å tro at ikke aktørene i finansmarkedet er best til å vurdere det totale risikobildet ved investeringer i ulike sektorer.

Dette gjelder også for oljeselskapers investeringer i leting, utbygging og drift. Et element i risikobildet for slike investeringer er forventningen til framtidige olje- og gasspriser.

Aktørene i finansmarkedet er best til å vurdere det totale risikobildet.

Olje- og gassmarkedet har alltid vært syklisk. Investorer og selskaper har derfor lang erfaring med å forholde seg til usikkerheten knyttet til oljeprisens utvikling. I sine prosjektvurderinger vurderer oljeselskapene alltid hvor robuste nye investeringer er mot forhold som er viktige for lønnsomheten.

Vurdering av robusthet mot lavere framtidig oljepris gjøres altså allerede.

Utfordringene som de naturgitte forholdene i norsk del av Barentshavet gir for petroleumsaktiviteten kan sammenliknes med de i Norskehavet og Nordsjøen.

Det er riktig at det er begrenset med infrastruktur i området i dag. Samtidig er det ikke spesielt dypt vann, mange av reservoarene er grunne og havet er gjennomgående roligere enn lenger sør på sokkelen. Kostnadsnivået for aktivitet i Barentshavet er derfor ikke spesielt høyt.

Dette illustreres godt gjennom utbyggingsplanen for Johan Castberg-feltet. Feltet vil være lønnsomt med en oljepris på 35 dollar per fat. Det har kort nedbetalingstid og er forventet å bringe inn 138 milliarder i statskassen. Enorme ringvirkninger kommer i tillegg.

Det er ingen grunn til at ikke investeringer i nye norske felt skal være lønnsomme også framover.

Verdens befolkning vokser med et Tyskland i året. Millioner av folk rundt omkring i verden opplever en gledelig velstandsøkning. Verdens oljebruk økte i 2017 med nesten like mye som norsk oljeproduksjon.

Produksjonen fra gjennomførte investeringer i verdens oljefelt avtar år for år da feltene tømmes ut. I alle realistiske langsiktige etterspørselsbaner for olje trengs det derfor store investeringer i ny produksjonskapasitet globalt, også innen rammene av Parisavtalen.

Vår ressursbase er konkurransedyktig internasjonalt. Det er derfor ingen grunn til at ikke investeringer i nye norske felt skal være lønnsomme også framover slik at vi kan opprettholde arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter over tid.

At noen har et annet syn er legitimt, men jeg hadde forventet en mindre lettvint argumentasjon fra en bærekraftsekspert.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter