Vi mener at mange muslimer i Norge vil ha godt av en kvalifisert, religiøst fundert islamkritisk drøftelse, med støtte i religionens egen lære om kritisk tradisjon. Det vil gjøre det mulig å forholde seg mer reflektert til sin religion og i et liberalt demokrati.
Mange tolkninger der ute
Det er viktig å være klar over at selvkritisk tilnærming ikke er en kritikk av islam som sådan, men en kritikk av den geistlige elitens maktvilje og korrupsjon, og foreldete tolkninger av islam. Dette er tolkninger som forhindrer mer menneskevennlige fortolkninger. Et eksempel er mannsdominerte fortolkninger, som opprettholder skjeve kjønnsforestillinger. Bruk av nikab, burka og hijab som et religiøst påbud, samt å ikke håndhilse på kvinner, blir i stor grad opprettholdt av mannsdominerte fortolkninger.
Når vi bruker ordet kritikk, er det ikke ment som en ren negativ praksis (å rive noe ned), men ment å bevare og videreutvikle humanistiske verdier i islams historie.
Målet med kritikk er simpelthen å identifisere elementer i mainstream islam som bærer i seg diskriminerende og skadelige stoffer, for således å fremsette forbedringsforslag, uten å forandre på Islams etiske verdigrunnlag. Derav uttrykket forandre for å bevare.
Sagt med andre ord, kampen er ikke mot islam i seg selv, men irrasjonelle og diskriminerende utlegninger av islam, som strider mot menneskeverds- og menneskerettighetstenkning.
Som synet på en barmhjertig Gud, som har forutbestemt menneskehetens skjebne, inkludert horrible forbrytelser mot menneskeheten. Eller diskriminerende forståelser av kvinner og menn, hvor kvinner betraktes som underordnet (produkt av Adams kropp), ofte legitimert av at man leser Koranen som kvinneundertrykkende, akkurat som fanden leser bibelen.
Tenke sjæl
Vi må være klar over at det ikke finnes «islam» som tenker for oss: Det finnes kun mennesker som fortolker og produserer og forvalter sin egen forståelse av islam i ulike sosiale og politiske kontekster.
Mennesket er i besittelse av den frie tanke, som det kan bruke for å overveie og vurdere vedtatte sannheter.
Å basere sitt liv på en streng regel- og normetikk er farlig, og å leve bokstavelig etter alle Koranens skrifter krever ikke særlig tankevirksomhet. Når selvstendig tenkning svekkes, forsterkes altså muligheter for maktmisbruk.
Ritualer dekker ikke feil
Det haster med å ta tak i utfordringene norske muslimer har foran seg. Det er en vrangforestilling å tro at en gjennom mekanisk repetisjon av ritualer, læresetninger og religiøse autoriteters forståelse fullfører sine religiøse plikter.
Kritikk av religiøse autoriteter og deres fortolkninger av religionen, som kan være preget av sterk dogmatisme, er en religiøs plikt og en handling som er langt viktigere enn all rituell praksis.
Å behandle religiøs kunnskap som hellig og dermed hevet over debatt og nylesning, fører til at man blander Islam med fortolkningene.
Vi har tidligere skrevet kritisk om ulike konservative og dogmatiske islam-forståelser, som fremmer en kultur hvor imitasjon og etteraping er normen. Denne kritiske aktiviteten har ikke blitt drevet av hat, men av genuin kjærlighet og respekt for muslimenes liv, deres muligheter og ikke minst troens potensial i en global tidsalder.
Enhver generasjon av norske muslimer må nytenke islam og utvikle en islamsk bevissthet i tråd med Koranens etiske idealer og et stadig mer multikulturelt norsk samfunn. På denne måten kan norske muslimer utvikle seg til de representanter de egentlig ønsker å være for islam – et islam med budskap om fred, menneskeverd og kjærlighet for Guds skaperverk.
