Leggspark fra fotfolket

40 år som protestparti skaper en kultur, identitet og selvforståelse. Denne helgen har rundt 300 Frp-ere for første gang sjekket inn på et landsmøte til et regjeringsparti. Hver og én av dem er med på å skrive historien om hvordan transformasjonen fra opposisjon til posisjon har gått for en hel partiorganisasjon.

Partileder Siv Jensen kommer dem litt i forkjøpet ved å bestille «noen spark på leggen» fra «et stolt, men sultent og utålmodig parti».

På denne måten blir de kvasseste innleggene fra talerstolen litt mer behagelige, de kommer jo som bestilt.

Samtidig er bestillingen viktig. Jensen forteller sine folk at det er takhøyde for å bevare sjela. De må huske hvor de kommer fra. Samtidig trenger hun all skyts hun kan få med seg fra Gardermoen til Regjeringskvartalet og Stortinget hvor hun forhandler med Høyre og støttepartiene hver dag.

Forhandlingskort

Partiledelsen har et behov for at Frps krav i regjeringsforhandlingene blir tydelig understreket fra fotfolket. Desto mer «utålmodig» Frp fremstår og makt det er bak kravene, desto sterkere forhandlingskort har Siv Jensen i regjeringen. Jo mer får hun vist andre utenfor landsmøtesalen at «dette er viktig for oss». Hun vet at særlig Høyre vet at de er avhengige av at Frp føler at regjeringsprosjektet er noe verdt.

Dette er likevel en balansegang. Utålmodigheten må ikke bikke over.

Slik er det jo med spark på leggen også; det kan være lek og erting frem til det plutselig gjør fryktelig vondt.

Forpliktelser

Regjeringsansvaret vil påvirke debatten og vedtakene på årets Frp-landsmøte. Ikke nødvendigvis som en demper, men det er klart at ramsalt kritikk av regjeringen ikke vil fungere på samme måte nå, som de 40 foregående år. Det er også klart at resolusjonsvedtakene blir designet for å utfordre regjeringen akkurat passe. Pris og realisme i gjennnomføring er viktigere enn noen gang når vedtakene skal fattes.

Før gikk veien fra resolusjonsvedtak på landsmøte til representantforslag som ble nedstemt i stortingssalen. Nå knyttes det helt andre forventninger til hva som skal skje med den politikken som vedtas på landsmøtet. Enten det blir nei til OL eller ja til e-sigaretter eller andre saker. Totalt er det innsendt 67 forslag til uttalelser.

Før var det bare et partiprogram som hele partiet skulle fronte. Nå skal syv av dem jobbe dag og natt for en regjeringsplattform som ikke alle medlemmene av partiet føler seg forpliktet av. Derfor debatt om bompenger, innvandring og EØS.

Fra Saga til Slottet

Da hele landsmøtesalen hadde reist seg i en stående applaus. Da det kran-monterte kameraet hadde gitt dem et fugleperspektiv over Siv Jensens gange opp til scenen hvor de seks andre Frp-statsrådene smilende klappet henne velkommen. Da Siv Jensen hadde tørket en tåre fra sitt venstre øye.

Akkurat da hadde Frps landsmøte hyllet en regjering for aller første gang. Historien om protestpartiet som Anders Lange dannet på Saga Kino for 41 år siden hadde nådd nok en milepæl. For de syv på scenen er det en reise som har ført helt frem til kongens slott.

Et identitetsprosjekt

I det bildet fremstår det viktigste for partilederen å fortelle at identiteten ikke må forsvinne på veien. Talen hennes fremstod som et identitetsprosjekt. Hun vurderer det åpenbart som nødvendig. Å minne om at sjelen må bevares. Hun minnet om at Frp fortsatt skal være partiet som har den lille manns kamp mot det offentlige, i sentrum. Selv når det er Frp som styrer det offentlige.

Hun prøver å omdefinere protest-identiteten til en styrings-identitet. Hun er tydelig på at dette er en balansegang. Den blir viktig i forståelsen av Frp. For dem selv og oss andre.

Hun mener at Frp-måten å styre på er å levere systemendringer som gi enkeltmennesket mer frihet, uten at Frp i regjering nærmer seg Høyre. Hun mener det som skiller Frp fra andre regjeringsparti, er at partiet har en annen tilnærming til statens rolle.

- Vi har gått fra å kritisere til å levere, var Jensens tydelige melding. Det var ikke akkurat da applausen stod i taket. Det er også en dobbelthet i budskapet hennes; hun etterlyser utålmodighet, men retter også en pekefinger til landsmøtesalen og sier samtidig at:

- Dette er et prosjekt som krever tålmodighet.

På et teoretisk plan lykkes hun forsåvidt med oppgaven. I det virkelige politiske liv, er det derimot landsmøtesalen som definerer om de er med på notene. I valgåret 2017, for eksempel. Da skal partiorganisasjonen, landsmøtet, avgjøre om partiet fortsatt skal søke makt, blant annet basert på gjennomslag i det store løp og de enkelte statsbudsjett.

Det er først da Siv Jensen får svar på om identitetsprosjektet har lykkes.