I Oslo er vi igjen vitne til en ny skyteepisode på Holmlia.
Denne gangen midt på lyse dagen, og på et sted der også barn og eldre ferdes. De som står bak er skruppelløse unge mennesker, som bærer våpen midt på lyse dagen, og som åpenbart ikke har hemninger når det gjelder å trekke av heller.
Landsomfattende problem
Dette er ikke et problem som bare gjelder Holmlia eller noen få bydeler i Oslo. Det er et landsomfattende problem, som handler om unge gutter og unge menn som har falt utenfor samfunnet og kommet på kant med loven.
Mang en gang har jeg spurt meg selv: hvem er disse guttene, hvor kommer de fra, hva slags familiebakgrunn har de, hva slags oppvekst og nettverk har de.
Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til hvorfor de ender opp med å begå kriminalitet. Men nå er jeg lei, lei av å prøve å forstå hvorfor disse gutta gjør som de gjør.
Nå er jeg mer bekymret for barna våre som vokser opp i slike miljøer, som hører at folk blir skutt i gata deres, midt på dagen. Ungene blir selvfølgelig redde, mange tør ikke leke ute lenger. Som forelder og beboer blir jeg urolig og sint. Men jeg prøver å være positiv og trøste meg med at dette er «bare» interne stridigheter. Jeg mener: de kan da ikke være så gale at de skyter uskyldige? Kanskje ikke, men siden kampene foregår ute, i våre gater, ved våre butikker, i vårt nabolag – må vi ta det alvorlig. Vi kan rett og slett ikke akseptere det.
Unge kriminelle på bootcamp
Vi er nødt til å ta grep, og kanskje ty til utradisjonelle metoder. Mitt forslag er å sende unge som har havnet på skråplanet, som har vist seg farlige for seg selv og andre, på bootcamp. Jeg sikter ikke til de tradisjonelle amerikanske bootcampene, men til en bootcamp hvor hovedformålet er å endre en destruktiv utvikling.
For skal det være noe håp for dem, må disse unge kriminelle tas ut av sitt vante miljø. De må ha et skikkelige opplegg rundt seg som består av ulike aktiviteter og oppgaver. Deres tankesett, levemåte og virkelighetsforståelse må utfordres, og brytes opp. Vi må få på plass et team av dyktige fagfolk, relevante aktører og organise et opplegg i behagelige og rolige omgivelser, gjerne ute i naturen. Guttene må bli sysselsatt!
Hvorfor snakker vi ikke mer om å stille krav og sette grenser i Norge? I enkelte andre land er det uhørt å snakke nedsettende til læreren. Vi må bli tydeligere på hva som er uakseptabel oppførsel. Slik kan vi forebygge og vise unge gutter hvordan de kan bli en bedre versjon av seg selv.
Før dro de til sjøs
Men når unge gutter allerede har begynt å oppføre seg truende, har begynt å bære våpen eller andre farlige gjenstander, når de utsetter seg selv og andre for fare, ja da har det allerede kommet til et punkt hvor «forstå-seg-på-samtaler» alene ikke nytter. Det hjelper heller ikke å sette fram bordtennisbord på en fritidsklubb og tro at alt skal ordne seg.
I gamle dager ble mange unge gutter som stod i fare for å havne «utpå», sendt til sjøs. I Arne Klyves bok «Sinte, unge, villfarne menn» (2009) kan vi lese om hvordan skoletrøtte gutter fikk seg jobb på båter eller på en lokal fabrikk. Det var på med kjeledressen og rett i jobb. Så enkelt var det da.
I dag driver de dank
I dag mangler unge gutter gode muligheter i lokalmiljøene sine. De driver dank og vandrer rundt uten mål og mening, og det i en fase av livet der de trenger god veiledning og oppfølging.
Jeg har ingen fasitsvar på hvordan vi skal fange opp disse guttene og få dem på rett kjøl. Men en ting er sikkert: kriminaliteten vi ser på Holmlia og flere andre steder i landet, er uholdbar. Politiet og ansvarlige myndigheter må ta tak og prøve ut løsninger for å beskytte oss andre som bor der.
La oss heller ikke glemme at politiet har lyktes før. De lyktes med «Exit-prosjektet» på 90-tallet, da de greide å bryte opp nazimiljøet. Politiet klarte også å slå hardt ned på A- og B-gjengen som herjet i Oslo for snart tjue år siden.
Det er ikke lenger tilstrekkelig for lokalbefolkningen på for eksempel Holmlia, at politikere uttrykker støtte og forsikrer oss om at de skal få kontroll på situasjonen. Vi hører om økt innsats og mer politi ... Vel, skyteepisoden som rammet oss igjen på tirsdag taler for seg. Vi er utålmodige og vi ønsker handling nå.
Forfatteren er medlem av Senterpartiet, men hun skriver denne teksten som privatperson.
