NRK Meny
Kronikk

Lærermytene

Vi streiker ikke for å slippe å være på jobb. Vi streiker fordi årets oppgjør er et verdivalg for skolen.

Lærerdemonstrasjon

Lærere demonstrerer i Oslo i mai mot årets forhandlingsresultat.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Mandag er vi mange lærere som går til streik. 22 kommuner og 18 fylkeskommuner blir berørt. Mange har hevdet at lærerne er late, at det ikke skal være synd på noen fordi de må være på jobb fra 08–16.00.

Når jeg valgte å si nei til årets forhandlingsresultat var det ikke på grunn av 7,5 timer fast arbeidstid, lønn, vikartimer eller andre enkelte ting i avtalen. Ei heller fordi jeg synes det er for slitsomt eller forferdelig å være lærer, tvert i mot. Å være lærer er slitsomt, men fantastisk.

Ødeleggende myter

Jeg valgte å si nei fordi jeg oppfatter årets forhandlingsresultat som et direkte angrep på skolen, på elevenes læring, på meg som ansvarlig fagperson og retten til å være medlem i en fagforening. For meg er årets oppgjør et verdivalg for norsk skole: Skal norske elever fortsatt ha like muligheter til læring?

Jeg oppfatter årets forhandlingsresultat som et direkte angrep på skolen.

Tibe Riise Ramsøy, lærer

At vi streiker for å slippe å være på jobb, er bare én av mytene som eksisterer om oss lærere. «Alle» har rett til å mene noe om skolen, de har jo tross alt vært elever og hørt historier. Som i alle andre yrker er det varierende kvalitet i skolen også, men det er på tide å tilbakevise noen av disse mytene.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Vi jobber hjemme

1. Lærerne jobber lite. De går hjem tidlig hver dag.

Lærerne har i dag noe frihet til å styre dagene sine selv. Jeg jobber i barneskolen og har 33,5 timer bundet på skolen hver uke. Da har jeg igjen 10 timer til retting og forarbeid, samt kontakt med foreldre og elever via pc og telefon. Jeg skal altså jobbe minst 43,5 timer hver uke.

Vi går til streik fordi vi vil være drømmelærere.

Tibe Riise Ramsøy, lærer

Ja, jeg jobber hjemme størsteparten av de 10 timene. Der er det mindre forstyrrelser og bedre kontor, pc og raskere nett. De fleste ukene bruker jeg, helt frivillig, mer enn 10 timer.

2. Lærerne har en enkel jobb

Det å være lærer er veldig givende, spennende og morsomt. Jeg mener det er verdens beste jobb. Men enkel er den ikke. Du skal ikke bare lære bort kalde fakta, men sosial kunnskap også. I tillegg skal du hver time, hver dag, forholde deg til krangling og skader i friminutt, elever med ADHD, vanskelige hjemmeforhold, ulike religioner, dysleksi og dyskalkuli; listen kan bare fortsette og fortsette.

Lærer rød stol

Lærerne går til streik fordi vi ønsker en bedre skole, skriver Tibe Riise Ramsøy.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Ingen uker er like

3. Lærerne bare snur bunken hvert år

Det er ikke mulig «å bare snu bunken». Selvsagt kan jeg bruke om igjen ting jeg har brukt før. Men klassene er forskjellige, og elevene skal ha tilpasset undervisning. Det betyr at jeg må forandre og tilpasse før jeg bruker det igjen.

4. Lærerne har jo så lang ferie

Lærerne har fire uker ferie i året, i juli. Vi avspaserer tre uker i juni/august, to uker i høstferien/vinterferien og noen dager i forbindelse med jul/påske. Dette er avspasering fordi vi har 43,5 timers uker i skoleåret. Vi har også én uke med planleggingsdager før skolen begynner.

Vi tar kampen på vegne av dagens og morgendagens elever.

Tibe Riise Ramsøy, lærer

Ingen uker er like på skolen. Jeg har 29 elever og et likt antall utviklingssamtaler vår og høst. De ukene jeg har elevsamtaler jobber jeg mye mer enn 43,5 timer per uke. Samtalene skal forberedes og gjennomføres. Jeg er på skolen til sent på kveld. Om jeg er bundet 37,5 timer på skolen hver uke kan jeg ikke velge selv å jobbe mer de ukene jeg har elevsamtaler, og mindre andre uker. Det vil kunne medføre elevsamtaler i foreldrenes arbeidstid og skape vansker for dem.

Ikke bak kateteret

5. Lærere er ikke tilgjengelig for foreldre og elever

Jeg er tilgjengelig for foreldre og elever hele døgnet via e-post og telefon. Om foreldre eller elever spør om et ekstra møte, stiller jeg gjerne opp. De færreste har store nok spørsmål i hverdagen til å komme på skolen, det er som regel bare et kjapt svar på SMS eller e-post de trenger.

Lærerne går til streik fordi vi ønsker en bedre skole.

Tibe Riise Ramsøy, lærer

6. Lærere sitter mye på pauserommet eller bak kateteret

Med elever er det som oftest umulig å sitte «bak kateteret». Det er hele tiden behov for hjelp og veiledning. Ofte er det for eksempel nødvendig å gå gjennom en oppgave på tavla når flere sliter med den. I tillegg er det viktig å være en person elevene kan stole på, en de kan, og tør, fortelle om problemer. For å få til det må du være til stede og gi av deg selv.

Vil være drømmelærere

7. «Alle kan være lærere»

For å oppnå vellykket læring må du planlegge timene. Før en gjør oppgaver, må stoffet gjennomgås på flere måter. For når du forklarer noe på én måte er det kanskje 25 prosent av elevene som forstår det, derfor må gjennomgangen være grundig og variert. Elevene må lære problemløsningsmetoder, lesestrategier og så videre.

Lærerne går til streik fordi vi ønsker en bedre skole, og fordi denne konflikten er viktig for hva slags skole vi skal ha i fremtiden. Vi går til streik fordi vi vil være drømmelærere. Det betyr at vi må få tid og mulighet til å gi barn oppfølging når det trengs, at vi ikke reduseres til byråkrater. Lærerne har satt foten ned og tar i høst kampen på vegne av dagens og morgendagens elever. Vi håper på deres forståelse og støtte i denne kampen, og beklager at dere som tredjepart blir rammet.