NRK Meny
Replikk

Lær kidsa koding utenom skolen

God språkforståelse og formuleringsevne er avgjørende for en koders mulighet til å produsere et resultat.

Liten gutt ligger på gulvet på rommet sitt og spiller PC-spill

Elever som har utfordringer i norsk og matte, vil møte disse i et kodefag også. Og når kodefaget tar tid som ellers kunne vært brukt til å styrke nettopp disse elevene i basisferdighetene deres, kan innføringen av et kodefag føre til økte ferdighetsforskjeller i norsk skole. Illustrasjonsfoto.

Foto: Frank May, P3472 Frank May / NTB scanpix

Ivar Kristensen og Lena Pedersen fra Tekna tar til orde for å få programmering inn på timeplanen i norsk skole. Bakgrunnen er blant annet initiativet «Lær Kidsa Koding» og en maskin kalt BBC micro:bit som deles ut til britiske elever.

«Lær Kidsa Koding» (LKK) gjør en utmerket jobb med sine kodeklubber, hvor barn tilbys koding som aktivitet. Titusenvis av barn opplever gleden ved å lære seg et verktøy, takket være frivillig innsats.

Kodeklubber er et flott supplement til mange andre fritidsaktiviteter. Men selv om tiltaket er en suksess er det ikke sikkert at denne aktiviteten bør inn på læreplanen, slik Tekna ønsker.

Ikke glem språket

Koding er et verktøy til å skape digitale produkter. Teknas ønske er at et kodefag skal bidra til økt interesse for teknologi og realfag, og det vises til tall om elevers positive interesse for faget, men det er ikke nok.

Koding brukes til å løse konkrete problemstillinger, hvor ting struktureres på en slik måte at det er mulig å bygge en logisk struktur som løser dem. Koding er da verktøyene som brukes for å løse dette. Verktøyene er forskjellige, avhengig av problemstillingene som løses. Noen kodeverktøy egner seg til å løse matematiske utfordringer, andre brukes til simuleringer, mens atter andre har sine styrker på design og grafikk.

Koding i skolen vil ta tid fra andre aktiviteter, og spørsmålet blir hva koding skal gå på bekostning av?

Den reelle kompetansen som brukes til å løse problemet er imidlertid ikke koding, men noe helt annet. Først og fremst er det evnen til å forstå et problem, og deretter bryte problemet opp i mindre, løsbare problemstillinger.

Denne evnen kommer ikke av seg selv med programmering, men er primært et resultat av språkferdigheter. God språkforståelse og formuleringsevne er avgjørende for en koders mulighet til å produsere et resultat, og det er her fokuset bør ligge.

Trenger vi koderne?

Koding i skolen vil ta tid fra andre aktiviteter, og spørsmålet blir hva koding skal gå på bekostning av? Ideelt sett kan man ønske seg flere timer totalt sett, men det er neppe reelt i dagens skole. Skal det tas av mattetimene eller norsktimene?

Begge fag er avgjørende for å gi elever nødvendige forutsetninger for å forstå problemene som koding skal løse. Elever som har utfordringer i norsk og matte, vil møte disse i et kodefag også. Og når kodefaget tar tid som ellers kunne vært brukt til å styrke nettopp disse elevene i basisferdighetene deres, kan innføringen av et kodefag føre til økte ferdighetsforskjeller i norsk skole.

Jeg ønsker meg kodere som er bedre i morsmålet sitt

Et annet spørsmål er om det er et reelt behov for denne kompetansen i Norge. Er etterspørselen så høy at skoleverkets må sette av tid til dette?

Dersom ønsket er flere kodere i Norge, er ikke koding som fag middelet. Som programmerer ønsker jeg meg ikke flere mennesker rundt meg som kan koding. Jeg ønsker meg kodere som er bedre i morsmålet sitt. For det er her alt sammen begynner. Og det er her vi bør bruke lærerkreftene. Det hjelper ikke å ha med seg et verktøy om man ikke har kunnskapen til å bruke det skikkelig!

Så kan vi heller overlate kodefaget til de fantastiske menneskene i «Lær Kidsa Koding».

Følg debatten på NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter