NRK Meny
Kronikk

Lading på hjernen

Med lading av elbiler vil vi få et stort samfunnsmessig tidstap.

tesla lade

Hvordan har myndighetene tenkt til å løse tidstapet som oppstår ved lading av elbiler, spør kronikkforfatteren.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Etter å ha fulgt med på elbildebatten over lengre tid ble det klart at neste bytte av bil måtte bli til en elbil. Jeg var svært fornøyd med min gamle Audi A6 Allroad diesel. Faktisk den beste bilen jeg noen gang har hatt. Mesteparten av vår bilbruk er kjøring over lengre distanser, som fra Bergen-Ålesund, Bergen-Hamar og Bergen-Geilo.

I byen bruker familien sykkel, buss eller går og lar bilen stå, i tråd med myndighetenes gjentatte tilrådinger. Ut ifra informasjon om rekkevidde, kjøreegenskaper, lademuligheter, pris, kvalitet, innbyttepris et cetera bestemte vi oss for et år tilbake å bytte ut dieselbilen med en Tesla. Vi hadde overhodet ingen erfaring med elbil. Det ble dermed litt av en overgang!

Dieselbilen var en bil som bare var der, uten å måtte ofre noen tanker på den. Med elbil må vi hele tiden tenke lading. Selv med lang rekkevidde, må vi med vårt kjøremønster (lange turer) tenke på lading hele tiden.

Med elbil må vi hele tiden tenke lading.

Så lenge man har hjemmelading går det fint. På våre lengre turer blir det Teslas superladestasjoner som nå i stor grad bestemmer vår reiserute. Ønsker vi å ta en omvei er det batterikapasiteten som avgjør. Dette er en av ulempene ved å kjøre elbil. Derimot er vi «miljøvennlige» (forhåpentligvis). Og det er viktig.

En annen ulempe som ikke har vært diskutert så mye, er tidskostnaden. For elbilisten personlig og den totale samfunnskostnaden. Reduksjon av tidskostnader og bedre og raskere fremkommelighet, er et av hovedargumentene som brukes for alle gigantiske veiprosjekter som planlegges og gjennomføres. Det skal bygges sammenhengende veier med høy hastighet og ferjer blir avløst med broer for å fjerne tidskostnaden.

Det er jo over lengre distanser man skal bruke elbil.

På Tesla stasjonen i Bergen er det ofte lang kø før man kan få plass til lading på ladestasjonen. Ladekapasiteten her står ikke i forhold til behovet. Hvorvidt man er privatperson eller næringsdrivende vet ikke jeg, men taxiene må jo stå i samme ladekø som alle andre biler.

Når vi skal kjøre fra Bergen til Ålesund for å besøke familie, benytter vi først ferjestrekningen Lavik–Opedal. Som regel er det litt ventetid på ferjen, men med 3 ferjer i timen er ikke dette noe problem. Unntaksvis er det noe mer ventetid i høysesong. Det interessante er imidlertid at når vi har stått litt i ferjekø, og slappet av på båten over til Opedal, må vi lade bilen på Teslas superladestasjon når vi kommer i land. Dermed blir det en ny stopp på cirka 15–30 minutter for å gjennomføre lading. Med dieselbilen kjørte vi alltid direkte videre når vi kom i land. Så kjører vi videre til Sandane, for igjen å stoppe for å lade i minst 30 minutter. Deretter ny ferje og så videre. Dette ladeopplegget gjør at vi kan kommer frem til Ålesund til vår familie.

Det er Teslas superladestasjoner som nå bestemmer vår reiserute.

Her har vi altså kjørt rundt 40 mil og i tillegg til ordinær kjøretid brukt cirka halvannen time på lading. Dersom vi ser dette i et litt større perspektiv, og multipliserer opp ladetid med antall elbiler, vil vi få et stort samfunnsmessig tidstap.

Og dette er bare starten på elbilsatsingen. For det er jo over lengre distanser man skal bruke elbil, da man i byene skal kjøre kollektivt, sykle eller gå.

Det vi lurer på er: For å unngå at vinningen går opp i spinningen ved bygging av større veiprosjekt, hvordan har myndighetene tenkt å løse tidstapet som oppstår ved lading av elbiler?

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter

Fylle en dieseltank varer tre dager, lade