Vi er alle enige om at mange kommuner med befolkningsvekst trenger flere skoler. Men da må det også vises politisk handlekraft. Det går nemlig et skille mellom Høyre og partiene fra venstresiden i denne tilnærmingen.
Arbeiderpartiet og SV har partipolitisk og ideologisk bundet seg til å mene at privat initiativ i offentlig tjenesteproduksjon er negativt. Ikke bare er man i mot at private aktører skal levere tjenester på en rekke områder – men man ønsker også å holde dem unna et forpliktende samarbeid om bygging og langsiktig drift av bygninger og infrastruktur, også kjent som offentlig-privat samarbeid (OPS).
Ap og SV stemte mot skolebygging
La meg ta et ferskt eksempel fra Oslo. I bystyrets sak om skolebehovsplan ble det besluttet å lyse ut OPS-konkurranse for bygging av nye grunnskoler på Veitvet og Gran i samme konkurranse. Veitvet skole vil romme 841 elever og idrettsfasiliteter som flerbrukshall, markanlegg og klubbhus. Gran skole vil romme 540 elever, med mulighet for utvidelse til 840 elever og fasiliteter som skaper møteplass for både idrett og kultur.
OPS-konkurransen er gjennomført og bystyret har besluttet i fjor å gå videre med arbeidet som vil gi byen to nye skoler ved skolestart 2015. Arbeiderpartiet og SV stemte i mot å bygge gjennom OPS.
Plutselig var satsingen på Groruddalen og skolen mindre viktig enn den ideologiske stoltheten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Økonomi, effektivitet og forutsigbarhet
Offentlig-privat samarbeid har mange fordeler. La meg nevne tre eksempler:
1. Økonomisk gunstig. Lave kostnader knyttet til utvikling, drift og vedlikehold. Åpne og brede anbudsrunder gir bedre bilde av økonomiske konsekvenser og man kan legge press på leverandørene om effektivisering.
2. Fortere ferdig. Med OPS kommer man tidligere i gang. Store offentlige startinvesteringer er ikke nødvendig. Videre vil økonomisk press for å nå frister stimulere effektiv bygging og prosjektgjennomføring. E18 mellom Grimstad og Kristiansand er et godt eksempel på dette.
3. Forutsigbarhet og langsiktighet. Med OPS motiveres utbygger til å se bygging, drift og vedlikehold i sammenheng. Kontrakter som går over flere tiår sørger også for at vedlikeholdsetterslep unngås. I tillegg får utbygger som er ansvarlig for vedlikehold og drift insentiver til å bygge ut i et livsløpsperspektiv. Det benyttes da lettere materialer og utvikles løsninger som reduseres kostnader til drift og vedlikehold i hele bygningens eller infrastrukturens levetid.
Videre vet vi at å skape konkurranse og å slippe til flere krefter i samfunnsutviklingen skaper innovasjon, risikodeling, mer profesjonalitet og mindre byråkrati.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Viktig å slippe alle gode krefter til
En annen hovedforskjell mellom en tradisjonell utbyggingsmodell og en OPS-løsning, er at kommunen i tradisjonelle prosjekter betaler uten å gjøre utbyggerne medansvarlige for prosjektet utover eventuelle tidsbegrensede garantitider. I OPS-prosjekter tar utbyggerne et betydelig økonomisk medansvar for gjennomføringen av prosjektet og får dermed større insentiver til å redusere usikkerhet og risiko ved prosjektet. Kommunen betaler for at private tar en større, eller nesten hele utbyggingsrisikoen. Erfaringer med overskridelser offentlige prosjekter nasjonalt og lokalt viser med all tydelighet at det kan være en lønnsom strategi.
Gjennom å bygge skolene etter OPS-modellen sørger vi for å skape verdier i samfunnet og en god fremtid for kommende skolekull ved at kommunen samarbeider med privat sektor og sikrer slitesterke bygninger der drift og godt vedlikehold er sikret.
Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet og SV hadde lagt vekk sine ideologiske skylapper i denne saken. Hva med å svelge litt ideologisk stolthet for barnas skyld?
Det er viktig å slippe alle gode krefter til for å gi barna i Groruddalen og andre steder i landet nye skoler som vil bygges raskt og effektivt og være senter for kunnskap i mange, mange generasjoner fremover.
