Hopp til innhold
Kronikk

La norsklærere lage norskeksamen

Det er ingen grunn til å kritisere årets eksamensoppgave i norsk for 10. klasse. Det er tvert imot den beste oppgaven på mange år.

Eksamen

Årets eksamensoppgave gir elevene mulighet til å bruke sin kompetanse fra mange av områdene i norskfaget. Det gjør det til en god eksamensoppgave, hevder kronikkforfatteren. (Ill.foto)

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Sist uke var det avgangsprøve for norske 10.-klassinger, og rett etter ble eksamensoppgavene kritisert fra flere hold. Pedagogikkprofessor Peder Haug kaller oppgavene elitistisk, og han levner elever med lavt utdannede foreldre liten evne til å løse dem. Videre mener han at norskfilologer ikke burde være dem som lager oppgavene til avgangsprøven i norsk!

Det som synes vanskelig for mange kritikere av oppgavene, er at temaheftet til eksamen denne gangen har Ibsen på forsiden, og at det er gitt en oppgave med en vanskelig tekst elevene skal lese. Kritikerne henger seg opp i at teksten inneholder noen ord ikke alle forstår, som «neokapitalistisk» og «lobbyist».

Den beste oppgaven på lang tid

Selv mener jeg årets avgangsprøve er den beste jeg har støtt på etter mange år som norsksensor. Nettopp fordi den måler bredt, og at elevene får brukt sin kompetanse fra mange av områdene i faget, får elevene vist hva de kan.

Selv mener jeg årets avgangsprøve er den beste jeg har støtt på etter mange år som norsksensor.

I skrivende stund har jeg rukket å vurdere vel 40 besvarelser av min lott, fra fire forskjellige skoler i Oslo og Akershus. Elevene har stort sett fått til å gjengi hovedinnholdet i den vanskelige teksten, samt har mange skrevet om gode strategier for å lese den bedre. De klarer å henvende seg på en relevant måte til en medelev, slik den ene oppgaven ber om.

Som alltid er stort sett hele karakterskalaen i bruk for å sette en rimelig merkelapp på elevenes kompetanse, men det er ikke forståelsen av tekstene eller oppgavene som de svakeste elevene sliter med. Her er det som før fortsatt dette å uttrykke seg med et gangbart språk andre kan forstå, samt rettskrivningen, som er bøygen.

Avgangsprøven i grunnskolen skal måle en bred kompetanse fra fagets ulike områder. For den skriftlige prøven heter de aktuelle hovedområdene: skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. I tillegg gjelder de grunnleggende ferdighetene i norskfaget som i alle andre fag.

Det at eksamen måler bredt, gjør at norsklærere landet over må være sitt ansvar bevisst og lære elevene relevante måter å skrive på.

For norskfaget er det spesifisert om skriving: «Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker.»

Fra grunnleggende ferdigheter i lesing i norskfaget finner vi at: Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter […] at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende […] til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Under hovedområdet skriftlig kommunikasjon heter det at elevene skal kunne: «orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget». Og videre at de skal kunne lese og analysere et bredt utvalg tekster og formidle mulige tolkninger. I tillegg skal de, og kanskje er dette en selvfølgelighet, kunne uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre rettskrivning og setningsoppbygging.

Endrede oppgavetyper

Avgangsprøven har vært kritisert for å være utdatert tidligere. Mange husker sikkert fra egen skolegang, der de ble prøvd i å skrive «stil». Som norsksensor i over 10 år, har jeg sett en utvikling i oppgavetypene som gis: fra å be elevene skrive én tekst på eksamensdagene, til å skrive flere; fra å la elevene selv velge helt fritt hva de vil skrive om, til å ha en klar bestilling om hva slags type tekster de skal skape.

Det er ingen grunn til å undervurdere årets eksamenskandidater.

Avgangsprøven er lagt under lupen, og det blir etterspurt hvordan den kan være relevant som måling av elevenes kompetanse i et fag som er så sammensatt som norskfaget. Derfor mener jeg det er helt på sin plass at prøven utfordrer elevene i mer enn å skrive en vilkårlig tekst og i én enkelt sjanger.

Framtidens skole diskuteres i disse dager, og vi vil om ikke lenge få en diskusjon om nye læreplaner. Ludvigsenutvalget har levert sin NOU om dette, og her sies det at elevene må ha kunnskap om bruk av strategier i lesingen. Dette vil hjelpe dem til å mestre tekster de vil møte senere i utdanning og yrkesliv.

De mange stemmene som kritiserer årets eksamen, synes å henge seg opp i de oppgavene som nettopp ber elevene bruke lesestrategier de kan, samt reflektere over dem.

..det er helt på sin plass at prøven utfordrer elevene i mer enn å skrive en vilkårlig tekst.

Å reflektere over egne strategier for å løse utfordringer, blir av Ludvigsenutvalget betegnet som metakognisjon. Utredningen holder fram dette som viktig i morgendagens skole.

Enten vi liker det eller ikke, er det avgangsprøven vektlegger viktig for mye av innholdet i den løpende undervisningen. Det at eksamen måler bredt, gjør at norsklærere landet over må være sitt ansvar bevisst og lære elevene relevante måter å skrive på, samt gode måter å løse faglige utfordringer.

Takk til norskfilologene som har laget årets eksamen! Nå har sensorene interessante tekster å vurdere.

Det er ingen grunn til å undervurdere årets eksamenskandidater; elevene har grunn til å være stolte av seg selv.