NRK Meny
Kronikk

La mobilen ligge

Sjekker du mobilen ofte? Den indre urstemmen som alltid er på vakt og ber oss sjekke «hva som skjer», hindrer konsentrasjon og arbeidsro.

En kvinne sjekker mobiltelefonen sin i New York City

«Trangen til å sjekke verden rundt oss rundt oss er et urinstinkt. Det kan vi ikke uten videre slå av», skriver kronikkforfatter. Han oppfordrer til å ta pauser fra mobil og internett, for å klare og jobbe mer konsentrert. (Illustrasjonsfoto)

Foto: MIKE SEGAR / Reuters

Har du lyst til å si hva du mener om denne kronikken muntlig? På samme måte som vi ønsker deg velkommen til å delta i kommentarfeltene på nett, vil vi høre din mening om denne saken på radioprogrammet Ytring, som starter søndag på NRK P2. Her kan lese hvordan du gjør det.

​ Tenk tilbake på det øyeblikket du lærte å svømme. Ganske riktig – du var i vannet. Man lærer ikke å svømme ved å sitte på kurs og se en foredragsholder blafre gjennom en rekke imponerende powerpoints. Det samme gjelder når du skal lære deg å være mer konsentrert på jobben. Om du på en enkel måte vil lære verdien av å konsentrere deg om arbeidet, må du ta grep i de fysiske rammene du jobber under.

Alltid på vakt

I informasjonsalderen er tid og rom for å konsentrere seg om arbeid og tilstedeværelse blitt knapphetsgoder. Når satt du sist og leste faglitteratur i over en time uavbrutt?

Forskning Microsoft har gjennomført, viser at i løpet av få år har den gjennomsnittlige tiden vi klarer å holde på konsentrasjonen falt fra tolv til åtte sekunder. Til sammenligning regner man med at gullfisk klarer dette i ni sekunder.

Mange sier at de må jobbe på en tid på døgnet der andre ikke jobber, hvis de virkelig skal få gjort noe. Men å skjerme seg for avbrudd andre påfører oss er ikke nok, vi har også en indre kilde til avbrudd.

Selv om vi skjermer oss mot avbrudd ved å slå av push-varsling, vil den indre stemmen be oss om å ta en titt på mobilen for å sjekke om noe har skjedd.

Jørn Kippersund

Trangen til å sjekke verden rundt oss rundt oss er et urinstinkt. Det kan vi ikke uten videre slå av. I steinalderen måtte man konstant være på vakt for å følge med på farer eller om nyttige muligheter skulle dukke opp. Evolusjonen har kåret kontinuerlig sjekking av omgivelsene til en vinner-egenskap. I dag har dette gitt oss en indre stemme som sier: «Har noe skjedd? Et eller annet sted?». Selv om vi skjermer oss mot avbrudd fra mobiltelefonen ved å slå av push-varsling, vil den indre stemmen likevel be oss om å ta en titt på mobilen. Vi må sjekke om noe har skjedd.

Hjernens to systemer

I Daniel Kahnemans bok, «Thinking, fast and slow», beskrives hjernens fungering som to system. Det første systemet (System 1) handler kjapt og intuitivt. Det forenkler vårt inntrykk av verden og lar oss gjøre ting automatisk. Dette er en nyttig effektivisering som gjør at du for eksempel kan gå uten å tenke på hvordan du skal gå

Det andre systemet (System 2) handler langsomt og analytisk. Det løser komplekse problemer og overprøver med fornuft de raske impulsene fra System 1. Vi må mobilisere viljestyrke fra dette systemet for å gjennomføre noe som er vanskelig eller kjedelig. Problemet med System 2 er at det har begrenset kapasitet.

Et forskningsprosjekt som illustrerer dette, beskrives i Agnes Ravatns bok «Operasjon Sjølvdisiplin». Studenter måtte løse oppgaver med en skål fristende sjokoladekjeks ved sin side. Kjeksen fikk de ikke ta, ”de var til neste gruppe”. Det viste seg at disse studentene ga seg langt raskere på oppgaveløsing enn studenter som skulle løse de samme oppgavene uten en skål med sjokoladekjeks i rommet.

Bruker opp viljen

Det store internettet representerer en slik skål med fristende sjokoladekjeks. Tilgangen til nyheter og informasjon er en uimotståelig fristelse for vårt urinstinkt, System 1. Det er naturlig og menneskelig å falle for denne fristelsen. Jo oftere vi faller for fristelsen, jo oftere får vi lyst til å sjekke mer. Resultatet er at vi blir ukonsentrerte og mindre til stede i hverdagen.

Fjerner du fristelsen helt, har du mer ressurser til å være til stede med menneskene rundt deg.

Jørn Kippersund

Studentene og sjokoladekjeks-historien illustrerer et svært viktig poeng: Selv om du lykkes i å motstå fristelsen, har du forbrukt av dine mentale ressurser på ”kampen”. Fjerner du fristelsen helt, har du mer ressurser til å være til stede med menneskene rundt deg eller å jobbe med langlesing eller langskriving.

Forskning presentert i tidsskriftet Social Psychology viser at den blotte tilstedeværelsen av en smarttelefon gjør oss mindre konsentrerte. Dette skjer selv om telefonen bare ligger der, uten at det kommer et eneste varsel på den. Mobiltelefonen spiller rollen som fristende sjokoladekjeks. Det er hva den representerer, som distraherer oss.

Skaff deg arbeidsro

Vi skal selvsagt ikke slutte å bruke internett. Men vi trenger pauser fra internett og mobil slik at vi kan få arbeidsro. Man kan for eksempel arrangere et lite seminar på jobben. Her kan deltagerne ta med sine egne prosjekt, det kan være langlesing, langskriving eller kreativ jobbing. Så gjennomfører man to tretimersøkter. I hver økt er telefoner samlet inn og lagt på annet rom. Tilgangen til internett er skrudd av. Midtveis i hver økt er det kaffepause, men ingen internettilgang.

Bare det å forberede seg til et slikt seminar er bevisstgjørende for mange. Man stopper opp og tenker seg om: Hvilke oppgaver har jeg lenge tenkt jeg skulle ha gjort, men aldri tatt meg tid til? Det typiske for slike oppgaver er at de ikke haster, men like fullt er viktige. Som lege har jeg selv erfart hvor vanskelig det er i en hektisk hverdag å finne tid til helt nødvendig faglige oppdatering.

Vi skal ikke slutte å bruke internett. Men vi trenger pauser fra internett og mobil, slik at vi kan få arbeidsro.

Jørn Kippersund

Å gjøre endringer er alltid enklere om man gjør det sammen med noen. Kanskje dere skal snakke sammen på din arbeidsplass om hva dere gjør for å sikre faglig konsentrasjon? Hva om dere innfører en fast dag i måneden hvor dere legger vekk mobilen i et par timer? Det er billig å prøve.