NRK Meny
Kronikk

La den beste byen vinne

Hvis vi ønsker levende byer i fremtiden, må vi tåle større økonomiske forskjeller mellom byene. La byene få tilbake bedriftsbeskatningen og konkurrere om arbeidsplassene. Ansvarliggjør lokalpolitikerne.

Odda

I Odda er befolkningen halvert siden 1970. For å snu trenden i byer som sliter, trengs det politikere som genuint brenner for næringsutvikling, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Wikipedia

Det går godt i Norge. Stavanger svømmer over av melk og honning, Bergen blomstrer, og i Oslo bygger vi monumenter over vår rikdom. Om femti år vil kanskje våre barnebarn gå rundt i byen og tenke: Dette var vårt fineste øyeblikk. Det er ikke utenkelig at det vil føles litt som å vandre rundt på Hafslund Hovedgaard i Sarpsborg og bli minnet over fortidens suksess.

I Fredrikstad og Sarpsborg var det nesten ingen som utvandret til USA på 1800-tallet. Industrien i Østfold gikk for full maskin. Det var rene klondyke-stemningen. Men det var da, ikke nå. For selv om det går godt i noen norske byer, går det sannelig ikke bra over alt. I Larvik, Hamar og Kristiansund bor det flere mellom 59 og 64 år enn mellom 19 og 24. I Odda er befolkningen halvert siden 1970. Og i industribyer som Fredrikstad, Sarpsborg, Porsgrunn, Moss og Skien har antallet arbeidsledige og uføre bitt seg fast på et høyt nivå.

Det store problemet er at det er vanskelig å se hvordan Odda, Sarpsborg eller Hamar skal komme som en økonomisk kanonkule i fremtiden.

Konkurransedyktig

Det grunnleggende problemet i byer som feiler er alltid det samme: Det finnes ikke nok arbeidsplasser. Ikke i Detroit, ikke i Leipzig – ei heller i Hamar, Fredrikstad eller Larvik. For å snu denne trenden må byene tiltrekke seg det næringslivet som skaper de ettersøkte arbeidsplassene.

Kommunenes lovpålagte oppgaver innen helse, skole og eldreomsorg tar størstedelen av oppmerksomheten.

I arbeidet med boken Bykamp har vi truffet mange frustrerte næringslivsmennesker. Noen stikkord går igjen: Det lokale byråkratiet går for tregt, de opplever liten eller ingen entusiasme for næringsutvikling, og det er for mange instanser som skal mene noe.

Når vi snakket med fagmiljøer innen byutvikling, som arkitekter og forskere, fremhevet de viktigheten av trivelige bomiljø, riktige byggehøyder, akser, drag og miljøvennlige materialer. Nesten ingen snakket om byen som en arena for næringsutvikling.

Når vi snakket med byenes rådmenn og kommuneadministrasjon, fant vi ut at det er mange saker som prioriteres fremfor næringsutvikling. Kommunenes lovpålagte oppgaver innen helse, skole og eldreomsorg tar størstedelen av oppmerksomheten.

For å snu utviklingen i byer som Hamar, Fredrikstad og Odda trengs det politikere som genuint brenner for næringsutvikling. De må sette seg ned å tenke hva som skal til for at gründere og næringsliv etablerer seg i sin kommune. I all hovedsak finnes det kun tre grunner til det – enten at det er rik tilgang på kompetent arbeidskraft, det er sentralt eller at det er billig og etablere seg.

Byer med lite kunnskap

Problemet for mange norske byer er at de kommer ut på minussiden. I Fredrikstad kan man på plussiden si at det er billige lokaler og en hyggelig gamleby. Byen har også satset på kulturinstitusjoner med varierende hell. Men andelen med høyre utdannelse og høy kjøpekraft ligger milevis bak Oslo, Bergen og Trondheim, og byen ligger også upraktisk til. Det er ganske langt til Oslo, ganske langt til Göteborg og et godt stykke til nærmeste flyplass. Hvis du er på jakt etter billigere lokaler, må det være bedre å etablere seg i Sandefjord som ikke er mye dyrere, ligger mellom Oslo og Kristiansand og like ved Torp.

Byene bør utvikles med et mål for øye og det er å tiltrekke seg næringslivet.

Lokalpolitikerne er nødt til å finne troverdige svar på hvorfor man bør etablere seg i Fredrikstad, Hamar og Larvik. De må utvikle et særpreg, eventuelt gjøre det veldig attraktivt for næringslivet å etablere seg. Kort sagt, byene bør utvikles med et mål for øye og det er å tiltrekke seg næringslivet. Da trengs det insentiver.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ansvarliggjør lokalpolitikere

Vi foreslår å la kommunene overta inntektene fra bedriftsbeskatning. Det vil gjøre at fornuftig lokal nærings- og byutvikling raskt synes på skatteinngangen, og vi tror det vil gjøre det attraktivt å være en lokal næringspolitikere som bryr seg om de oppgavene som ikke er lovpålagte. Det vil også sende et kraftig signal om at kommunene ikke kan rope på staten hver gang de er i trøbbel. Inntekter fra bedriftsbeskatning vil også motivere kommunene til å skape lønnsomme gründerbedrifter og tiltrekke seg hovedkontorer til store konsern. Egentlig er det ganske enkelt, det handler om å gjøre lokalpolitikere ansvarlige for næringspolitikken i sin by på samme måte som de må stå til ansvar for dårlige skoler, tomme svømmebasseng og nedslitte biblioteker.

Hvis Norge skal lykkes i fremtiden, må byene lykkes.

Konsekvensen av en slik politikk er selvsagt at noen byer vil lykkes og andre vil feile, og de som feiler, vil kanskje ikke ha livets rett. Men det er kanskje ikke så farlig. Det er tross alt bedre at det går godt i Lillehammer og Fredrikstad og dårlig i Sarpsborg og Hamar enn at alle byene taper.

Hvis Norge skal lykkes i fremtiden, slik at også kommende generasjoner kan ta del i den velstanden vi opplever i dag, må byene lykkes. Det er et av våre aller viktigste samfunnsutfordringer.