Denne replikken er et svar til Odd Hoen-Sevjes kronikk onsdag.
Kommunikasjonsrådgiver Odd Hoen-Sevje bekrefter onsdag den eldgamle myten om hvor bra det er for barn å skade seg. VGs utmerkede avsløringer av skandaløs slendrian i barnehagesektoren latterliggjøres og harseleres over og beskyldes for å skape «en hel generasjon av små bomullsbarn som lurer på hvordan samfunnet kunne svikte dem så grusomt at de falt og slo seg?» Hvorfor er det både legitimt og populært å hevde at det er bra at barn skader seg?
Pysete regler i oljebransjen
Innlegget føyer seg inn i en lang rekke korttenkte innlegg om sikkerhetstenkning og barn, der tesen er at «det er bra å slå seg», « man lærer av det», eller at «sikkerhetstenkning skaper en fryktkultur». I kommentarfeltet under (pr. onsdag kveld) er bare 3 av 24 uenige med Hoen- Sevje. Irritasjonen over at noen ønsker å forebygge skader og dødsfall blant 1–5 år gamle barn er stor. Om det er pur ignoranse eller vond vilje som gjør at man ikke ser sammenhengen mellom å registrere og minimere «uskyldige» skader for helt å unngå for eksempel dødsfall er vanskelig å si. Jeg syns det er litt rart uansett.
I oljebransjen har de strenge og ganske pysete regler hvor man er pålagt å holde i rekkverket og ikke snakke i mobiltelefon mens man går i en trapp. (Latterlig. Man lærer jo mye mer av å falle ned trappen.) Nå har riktignok alt dette maset om sikkerhet gjort at oljebransjen, hvor arbeidstakerne omgås giftige og eksplosjonsfarlige stoffer på plattformer ute i havet, ikke har hatt noen dødsfall siden 2010 (iflg. Wikipedia).
I barnehagebransjen, hvor man stort sett leker med dukker og spiser matpakke, er Barne- og familiedepartementet strålende fornøyd med bare 28.000 småskader i fjor. 15.000 turer på legevakten i 2010, i følge sikkerhetsrommet.no. Sikkert mest småskader det også. Nå er det jo ingen rapporteringsplikt, men jeg finner 4 dødsfall i norske barnehager siden 2010 ved hjelp av Google. Og da har vi altså ikke talt med 2-åringen de fant i et veikryss på Hamar i går. Han overlevde. Uskadd.
Er det akseptabelt? Er det trygt? Greit nok?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Så mye mas med sikkerhet
Joda, det går sikkert bra. Odd Hoen-Sevje er selvsagt mot dødsfall i barnehager og syns det er tragisk. Han vil bare ikke ha alt maset og byråkratiet for å få slutt på det. Det hjelper jo ikke. Det blir som å påstå at folk slutter å røyke på restaurant bare fordi det kommer et lovforbud. Eller at 99 barnedødsfall etter drukning i brønn i perioden 1951–55 ble redusert til 14 i neste femårsperiode fordi Staten påla folk å sikre brønnene sine.
For: «At det bagatellmessige og det dypt tragiske begge brukes som bevis for at VG har gjort en avsløring av stor samfunnsmessig betydning er først og fremst et tegn på at redaksjonen har mistet gangsynet.» VGs metamorfose fra forrige ukes «Tone & Aksel»-bonanza til brått å kjempe for små barns rettigheter er altså «å miste gangsynet». Den gode Odd kunne trenge en kommunikasjonsrådgiver.
Hvem lærer av å tryne med hjelm?
Eller kanskje han har rett? Bevares. Kanskje barn helt mister evnen til risikovurdering av all denne sikkerhetstenkningen. Hvem lærer vel noe som helst av å falle ned av klatrestativet hvis det bare er myk sand under? Og er det i det hele tatt noen vits å tryne på sykkel hvis hjelmen beskytter hele hodeskallen? Man må jo lære å overleve i en tøff verden full av risiko. Da må man tåle litt muggsopp i inneluften og en rotte eller to i kjøkkenbenken.
Hvordan skal man klare seg i verden hvis man ikke har blitt skiftet på i andre barns bæsj? Jeg husker selv da jeg falt på isen under livlig rattkjelkekjøring uten hjelm på 70-tallet. Eller, ikke akkurat selve fallet da, på grunn av bevisstløsheten, men jeg husker de to ukene til sengs med hodepine etterpå og bedre måte å lære at is er glatt på skal man lete lenge etter.
Vi var også helt fryktløse da vi satt på i bil den gangen, uten bilbelte i bagasjerommet på en Volvo stasjon. I dagens fryktkultur blir jo barna livredde små bomullsdotter av alle airbag’ene og bilbeltene som gjør at ingen barn omkom i bil for første gang på 40 år i 2010. Sånn kan vi ikke ha det. La for all del barnehagene være et fristed fra denslags. Og VG: skriv gjerne litt om Tone og Aksel.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Er'e så nøye, da?
Spøk til side: Kjære Odd Hoen-Sevje, jeg vet ikke om det er din bransjebakgrunn som ansporer deg til å presentere såpass infam idioti i så velformulerte vendinger, men tenk over dette: hva gjør du når din 14 måneder gamle datter «kaster (...) seg helt ukritisk i vannet, til tross for at hun ikke kan svømme»? Jo, du er der og fisker henne opp før hun drukner. Hver gang. Da lærer hun å svømme. Ikke ellers. Så kan vi plis slutte å si «er’e så nøye» hver gang det handler om barn? For det er det. Det er veldig nøye.
