NRK Meny
Kronikk

La barna falle

VGs barnehageforside forsterker et større problem enn skitne håndklær og dårlig sikrede sklier: At vi pakker ungene våre inn i mer bomull og byråkrati, skriver kommunikasjonsrådgiver Odd Hoen-Sevje.

Barn leker farlig vei

Kronikkforfatteren er glad for at VG ikke har gransket hans hjem, av frykt for hvilket skrekkscenario man kunne lagd. Her ser vi barn som leker på ureglementert vis med en usertifisert, hjemmelagd kjelke og inadekvat veiskilting. Oslo, cirka 1950.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

VGs forside designet som en barnetegning er tabloidkunst. Saken har uten tvil vært svært ressurskrevende. At det brukes så mye ressurser som VG gjør på å grave i mulig kritikkverdige forhold skal de ha ros for. Barnehagedatabasen VG lager er et viktig bidrag til åpenhet rundt kvaliteten på barnehagene.

Saken var dagens store snakkis på Twitter. Når forsiden i tillegg får direkte politiske konsekvenser ved at kommunene fratas ansvaret for tilsynet så har VG god grunn til å være fornøyd. De kan det med å sette dagsorden.

(Kristin Halvorsen presiserer etter at denne artikkelen først kom på trykk at flyttingen av tilsynet allerede var vedtatt, ikke noe som kom som følge av VG-saken.)

Hjemmefronten

Derfor er jeg glad for at VG ikke har gransket hjemmet mitt. Datteren min på 14 måneder har ved to anledninger falt og slått seg så kraftig at hun har blødd neseblod. Hun har gått med bæsj i bleien lenger enn hun ideelt sett skulle. Her om dagen var det rett før hun stappet en neve med kattemat i munnen. For ikke å snakke om at hver gang vi er i et basseng kaster hun seg helt ukritisk i vannet, til tross for at hun ikke kan svømme. Jeg tør ikke tenke på hva slags skrekkscenario VG kunne tegnet av aktivitetene hennes.

Jeg er glad for at VG ikke har gransket hjemmet mitt.

Odd Hoen-Sevje, kommunikasjonsrådgiver

Litt som det bildet de tegner av barnehagene, kanskje? Over et bilde av datteren min kunne de plassert enkeltord litt hulter til bulter. Ord som «Avføringslukt», «Neseblod», «Drukningsfare», «Dyremat» kunne prydet det hele. Ja, siden vi har katter hjemme, så er det sikkert «Allergifare» også. For en stund siden kunne hun forresten fått tak i en brødkniv hvis hun var litt raskere ute. «Knivdesperado!»

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Helhetsbildet glipper

Det er fristende å tenke at VG har bestemt seg for at saken er stor og viktig fordi VG har lagt mye ressurser i den. En følelse som forsterkes av at VG så langt har laget to kommentarer om egen sak, en sak om den journalistiske metoden og skal ha nettprat med journalistene på fredag.

HØR KRONIKKFORFATTEREN I DEBATT MED TORRY PEDERSEN:

Når en forferdelig tragedie, som at en fire år gammel jente dør av kvelning, får plass sammen med rapporter om at det enkelte steder innimellom lukter avføring blir det umusikalsk. At det bagatellmessige og det dypt tragiske begge brukes som bevis for at VG har gjort en avsløring av stor samfunnsmessig betydning er først og fremst et tegn på at redaksjonen har mistet gangsynet.

Det er fristende å tenke at VG har bestemt seg for at saken er stor og viktig fordi VG har lagt mye ressurser i den.

Odd Hoen-Sevje, kommunikasjonsrådgiver

VG har avdekket 1.500 brudd på lov eller forskrift. Alvorlighetsgraden sies det ingenting om. Dessverre. Men kanskje hadde funnene fremstått som mindre viktig. I stedet presenteres vi for dramatiske bruddstykker, maleriske beskrivelser – og noen riktig hårreisende eksempler. Noe balansert og helhetlig bilde blir det ikke. Men dramatisk blir det.

Pakk ungene inn i bomull

Kristin Halvorsen var nok inne på noe når hun opprinnelig sa at mye av det som fremkommer er bagatellmessig. Så kom forsiden. Da slo den politiske logikken inn: Noe må gjøres, dette er noe, altså gjør vi dette. Og vips hadde vi fått et statlig tilsyn (fylkesmannen). En fjær i hatten til VG, som jeg håper de sparer på, så de har noe å skrive med neste gang det skal lages sak om byråkrati som eser ut.

Tilsynet skal, ut fra hva jeg kan se er fremkommet, ikke gjøre noe annet enn i dag – det er bare andre som skal gjøre det. Det blir fylkesmannen som skal føre tilsynet, ikke kommunen. Fortsatt er det brudd på lov og forskrift som skal undersøkes. At fylkesmannen overtar kan i og for seg være fornuftig, men hjelper ikke hvis man kjører VG-metoden og teller antall saker, fremfor å vurdere substansen i de ulike tilfellene.

At det bagatellmessige og det dypt tragiske begge brukes som bevis for at VG har gjort en avsløring av stor samfunnsmessig betydning er først og fremst et tegn på at redaksjonen har mistet gangsynet

Odd Hoen-Sevje, kommunikasjonsrådgiver

Sannsynligvis kommer VG til å kjøre saken videre i noen dager. Nye saker, nye avsløringer. Nye argumenter for å pakke ungene våre inn i mer bomull og byråkrati. Barnehager blir ikke tryggere av flere lover, forskrifter og reguleringer. De blir ikke bedre av at media blir hysteriske fordi enhver lov og forskrift ikke følges, uten å stille spørsmålet om det er fornuftige lover og forskrifter. Barna våre rustes ikke ytterligere til å møte livet som selvstendige individer av at byråkratiet og hysteriet rundt dem vokser. Tvert i mot.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Hvor ender fryktkulturen?

Kanskje noe å tenke på neste gang det blir et krav fra media om ”å gjøre noe”. ”Noe” kunne vært å kutte i lover og forskrifter som krever byråkrati og bidrar til hysteri og fryktkultur rundt barna våre.

Det verste med VGs oppslag er kanskje nettopp det, at det bidrar til mer bekymring for hva som skjer med de søte små. Man skulle jo tro det var livsfarlig å sende ungene i barnehagene. Hvilket ikke er tilfelle. Tidligere rapporter har vist det er svært trygt. Da NRK lagde en sak om det nylig var Kristin Halvorsen strålende begeistret over sikkerheten. Synd hun ikke greide stå imot presset av en VG-forside. For slik er hun med på å befeste inntrykket av at noe er råttent i norske barnehager.

Hvor ender denne fryktkulturen hvis vi skal dra den riktig langt? Må det rapporteres antall fall som medfører blødning, og iverksettes tiltak (opplæring, kurs, sikkerhetsutstyr?) hvis antall slike fall overstiger en gitt sum? Skal barna utstyres med GPS for å sikre at de ikke stikker av og gjemmer seg?

Nye saker, nye avsløringer. Nye argumenter for å pakke ungene våre inn i mer bomull og byråkrati.

Odd Hoen-Sevje, kommunikasjonsrådgiver

Kort sagt: Er det mulig for VG å samarbeide med politikerne om å gjøre de voksne enda mer nevrotiske på vegne av barna våre, slik at vi sørger for at det smitter over – og vi etter hvert får en hel generasjon av små bomullsbarn som lurer på hvordan samfunnet kunne svikte dem så grusomt at de falt og slo seg? Det ser i hvert fall ikke ut til at det skal stå på innsatsen.