Det var det jeg ønsket å si da jeg skrev kronikken «Menn av få ord», om gutter og følelser. Jeg malte med bred pensel, og jeg vil takke for all konstruktiv kritikk og godt engasjement som er kommet i etterkant.
Særlig vil jeg takke dem som påpeker at ulike måter å takle følelser på, ikke behøver å være et skille mellom jenter og gutter. Folk er forskjellige, det handler ikke nødvendigvis om kjønn. Jeg vil spesielt takke for presiseringene fra generalsekretær Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen i Mental Helse Ungdom. «Menn av få ord drikker, dropper ut og dør», hevder han i sitt tilsvar til meg.
Han leste min tekst som en oppfordring om at gutter ikke bør snakke om følelser, noe som ikke var hensikten. Selvfølgelig skal vi snakke om følelser. Betydningen av det er viktig, noe Røde Kors erfarer spesielt i vårt arbeid med barn og unge og forebygging av psykiske helseplager.
Vi har slått alarm om at økningen i psykiske helseplager blant barn og unge i Norge er i ferd med å bli et humanitært problem. I fjor utviklet vi et eget undervisningsopplegg for 5. – 7. trinn som er sendt til alle landets skoler, der målet nettopp er å lære barn og unge å bearbeide følelser ved å identifisere og forstå dem. Vi jobber også med at voksne skal lære seg å forstå hva ulike følelser kan være uttrykk for.
Hele 35.000 barn tok kontakt med vår samtaletjeneste Kors på halsen i fjor. Tendensen er både at flere barn og unge tar kontakt med våre frivillige, og at temaene de tar opp blir stadig mer alvorlige.
Det enkelttemaet som dukket opp oftest i fjor, var selvmord. Det er en av mange bekreftelser på at det er mange unge, jenter og gutter, som sliter.
Å dele sine følelser kan være veldig enkelt for noen og veldig vanskelig for andre. Jeg er opptatt av at samfunnet skal akseptere at det finnes mange måter å formidle sine innerste tanker på. Vi ventilerer rett og slett på ulikt vis.
Når vi tror at noen ikke har følelser fordi de bruker lenger tid på å dele dem, eller kanskje ikke vil uttrykke dem slik omverden forventer at de skal gjøre det, gjør vi dem stor urett. Vi må ha et åpent blikk for alle uttrykksmåter.
En ting de fleste har felles, er at vi åpner oss litt etter litt når vi opplever tillitt og trygghet. Ensomhet er en veldig viktig grunn til at mange ikke har det bra. Å lage gode sosiale møteplasser og solide nettverk er viktige stikkord her.
Noen kan finne det lettest å snakke med noen som ikke kjenner dem fra før. Andre kan oppleve det best sammen med en kameratgjeng, uansett om kommunikasjonen er verbal eller ikke.
Les kronikken som startet debatten:
