Skilsmissene hadde skylden, mente sjåføren.
Jeg var på reise til Marokko for å intervjue folk som hadde deltatt i arbeidet med landets nye familielov av 2004. Den nye loven tok forsiktige skritt mot likestilling av kvinner og menn, med religiøs aksept (se faktaboks om muslimsk familielovgivning).
Loven ble laget av en komité av lærde på kongens initiativ, men arbeidet ble også fulgt av mannen i gata, som for eksempel sjåføren min under oppholdet. Han sa det var nødvendig å «gjøre noe» med alle skilsmissene og med menn som bare kastet ut kone og barn når de ville gifte seg på nytt. Skilsmissetallene var sunket kraftig etter lovendringen, påsto han. Uansett om han hadde rett eller ikke, viser eksemplet at familielovgivningen gjelder sosiale utfordringer som engasjerer både grasrota og politikere på høyeste hold.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Følsomt og kontroversielt tema
Muslimsk familielovgivning er et følsomt og kontroversielt tema. Muslimske land har sluttet seg til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, men reservert seg mot enkeltparagrafer i FNs kvinnekonvensjon med referanse til «nasjonale familielovgivninger», «Grunnloven», «islamsk sharia» eller «islamsk lov».
Familielovgivninger er blitt et identitetspolitisk anliggende i møte med Vesten. Dermed er ethvert spørsmål knyttet til kvinner og familie blitt som et symbol på islam selv.
Skal man snakke om forandring og likhet for loven, må man nødvendigvis også snakke om hvordan tolkninger av de islamske kildene danner grunnlag for kvinnediskriminering.
Formet i en annen tid
Islamsk rettstenkning, som siden er blitt kodifisert i muslimske familielover, ble formet i samfunn som var ganske annerledes enn dagens. Mannens forsørgerplikt ble knyttet til krav om konas lydighet. Utgangspunktet finner vi i Koranens 4:34: «Menn er kvinners formyndere…». Men det er tolkninger av dette og andre vers opp gjennom historien som har resultert i ulikhet for loven.
De som forsvarer status quo, hevder derimot gjerne at islamske normer er guddommelig gitt og uforanderlige. De tegner gjerne et glansbilde av hvor godt kvinner lever i henhold til islamske idealer om kjærlighet og godhet i et parforhold der mannen er forsørger og familiens overhode, mens kona blir beskyttet og forsørget og er dronning i sitt hjem. Den islamske apologetiske litteraturen skildrer den lykkeligste kvinnen i verden, hun som praktiserer islam perfekt, skaper et paradis i hjemmet, oppdrar barna til å bli gode muslimer, er superkokk, tilgjengelig for mannen etter behov, og ikke minst, lydig.
Knapt noen kvinner kan leve opp til denne konstruksjonen av «den muslimske idealkvinnen», og knapt noen menn til den muslimske idealmannen, patriarken av den gode vilje.
Sharia fremmet rettferdighet
Hva når én lønning ikke er nok for å få husholdet til å gå rundt? Hva om mannen er arbeidsledig? Skal kona da bidra med tvungne «gaver» for å hjelpe mannen, men samtidig forbli lydig – som er en forutsetning for å bli forsørget? Hva om mannen ikke forsørger kona med henvisning til at hun er ulydig? Eller om mannen er voldelig? Eller om han går og gifter seg med en kone nummer to, uten den første konas samtykke?
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Islamske lærde har gjennom historien tolket de hellige tekstene i islam i lys av skiftende sosiale kontekster, syn på rettferdighet og etiske idealer.
Den islamske lærde Ibn Qayyim al-Jawziyya, som døde i 1350, er et godt eksempel, som barn av sin tid. Han hevdet at sharia fremmet rettferdighet, og at ingen norm som fremmet urettferdighet eller skade, kunne være en del av sharia. Samtidig hevdet han at en kone var sin manns fange, lik en slave.
Dette strider imot vår oppfatning av rettferdighet i moderne tid.
Kjønnsrettferdighet med islamske argumenter?
I vår tid er likhet for loven et etisk ideal. Kjønn skal ikke være grunnlag for diskriminering. Men hva med den islamske tradisjonen? Er det mulig å fremme kjønnsrettferdighet og likhet for loven med islamske argumenter?
Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet har gjennom flere år invitert muslimske religiøse lærde, sekulære akademikere og kvinneaktivister fra verden rundt til å drøfte dette spørsmålet i en serie workshops. En rekke bidrag til prosjektet er nå utgitt i artikkelsamlingen «Gender and Equality in Muslim Family Law: Justice and Ethics in the Islamic Legal Tradition». Her fremmes det vektige islamske argumenter for likhet for loven uansett kjønn.
Nå er det opp til muslimske aktører å benytte disse argumentene for å fremme endring av diskriminerende familielovgivninger.
