KODE-direktør Karin Hindsbo reiser en viktig debatt på NRK Ytring, hvor hun skriver at kunstmuseene må vurdere å redusere samlingene sine. Jeg ønsker debatten velkommen, og jeg gleder meg til et interessant ordskifte mellom institusjonene. For det er først og fremst i fagmiljøene denne diskusjonen må gå.
Samtidig som vi skal ta vare på det viktige fra vår kulturarv, må vi også sikre oss at vi har plass til å ta inn nye og viktige historiske spor fra vår samtid. Vi må diskutere om vi vil ha plass til fremtidige sentrale verker med dagens tankegang og lagring. En annen, viktig diskusjon er hvorvidt vi forvalter gjenstandene og kunsten vi har godt nok med fulle magasiner og museer.
Publikum skal ha et godt tilbud
Kulturdepartementet har et overordnet politisk ansvar, og jeg vil, etter å ha fulgt debatten, ha en tilretteleggende rolle. Det ligger ikke hos politikerne å vurdere kvaliteten på kunstverk, eller hvilken verdi kunstverkene vil ha i vår samtid eller fremtid – denne diskusjonen må kunstfeltet ta selv. Men jeg vil gjerne være med på å samle miljøet til diskusjoner om hvordan vi best forvalter kunstarven. Vi har kloke institusjonsledere som reflekterer godt rundt disse dilemmaene.
De fleste av oss forstår at vi må ha et bevisst forhold til hva vi tar vare på. Hindsbo påpeker også at kapasitetsutfordringene hindrer tilførsel av ny kunst. Jeg er først og fremst opptatt av at publikum skal ha et så godt tilbud som mulig. Og derfor ønsker jeg å utfordre museene, og få dem til å stille spørsmål ved hvordan de best kan sørge for utstillinger som publikum vil besøke. Dette er ikke først og fremst et ressursspørsmål, men et kunstfaglig spørsmål, der debatten i seg selv vil bidra til å løfte kvaliteten.
Det er selvfølgelig forskjell på kulturhistoriske museer og kunstmuseer, men spørsmålet om kapasitet tvinger likevel frem vurderinger av hva, og hvor mye, som skal bevares og forvaltes.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook
Må ikke miste verdifull kulturarv
Samtidig må vi ikke miste verdifull kulturarv. Det kan være at kunstgjenstander i vår samtid, som vurderes til å ha lav verdi og kvalitet i dag, likevel sier noe sentralt om vår tid i fremtiden. Det er ingen som ønsker at vi kvitter oss med gjenstander etterfølgerne våre kan komme til å mene er svært verdifulle.
Det kan også være verker som er gitt av private, som kom med betingelser det var lett å gå med på da de ble donert, men som nå kan være vanskelig å forstå. Vi må likevel vurdere hvilken signaleffekt det å gi bort eller selge gaver fra private gir til framtidige givere.
Det er mange hensyn som skal tas når museumsdirektører skal planlegge for fremtiden, og strekke seg etter spennende og gode utstillinger. Jeg håper mange engasjerer seg i diskusjonen Hindsbo har startet ved å uttale at det ville styrket samlingene våre om vi reduserte dem med ti prosent. Slike konkrete vurderinger skal jeg ikke gå inn i, men jeg ser frem til å støtte opp under fremtidsrettede, engasjerte museer, og en debatt om kvalitet i kunsten i tiden som kommer.
