«Bare Egil Band» kom for noen år siden ut med en låt der refrenget var en formaning til daværende finansminister Kristin Halvorsen: «ikke kjøp iskrem for alle penga». Når Nav ifølge en kronikk på NRK Ytring har brukt 218 millioner kroner på motivasjonskurs, der det benyttes teknikker fra nevrolingvistisk programmering (NLP), får denne absurde sangteksten plutselig en uhyggelig relevans.
I kronikken kommer det frem at kursholderen er opplært i NLP-teknikker. NLP er en teoretisk retning innen kommunikasjon og selvutvikling utviklet i California i 1970 av Richard Bandler og John Grinder. Den beskrives ofte som et godt eksempel på pseudovitenskap, og er også omtalt som en kvasireligion og del av New Age-bevegelsen.
Navnet lyder veldig teknisk og vitenskapelig, men det er altså først og fremst en salgsvare i pen innpakning, som gjør bruk av løse referanser til forskjellige forskningsfunn for å gi inntrykk av troverdighet.
Tross dette faktum er likevel NLP en gedigen suksesshistorie målt i utbredelse og omsetning.
Kroppsspråk som potent endringsmekanisme
Noen av ingrediensene som Gilbert beskrev i detalj ga en flau smak i munnen.
Et publikum bestående av voksne, arbeidssøkende mennesker ble blant annet bedt om å stikke en penn på tvers i munnen for å simulere et smil og heve armene over hodet som en vinner.
Dette er altså deler av statens foretrukne metode for å få alle mann i arbeid. Coachene vil garantert hevde at dette er effektive og dokumenterte teknikker.
Det stemmer godt at studier har vist at man opplever mer glede ved å ha en penn horisontalt i munnen som strekker et smil. Studier har også vist at man senker nivået av stresshormoner og øker nivået av testosteron ved å innta selvhevdende kroppspositurer. Sistnevnte funn er også popularisert gjennom en TED-talk av Amy Cuddy ved Harvard Business School, som i skrivende stund er sett nesten 40 millioner ganger!
Problemet er bare at flere senere studier ikke klarer å finne disse effektene. Små utvalg og manglende statistisk styrke gjør at slike funn kan oppstå ved ren tilfeldighet, og ikke tåler tidens tann når uavhengige forskere skal undersøke om resultatene lar seg reprodusere. En av Cuddy’s medforfattere på de første funnene har til og med gått ut i media og sagt at hun ikke lenger tror effekten eksisterer, i lys av vanskene med å replisere funnene.
Men, som ugjendrivelige sannheter lever disse funnene gjerne videre i bloggsfæren og i coachingmiljøer. Der er de blitt til evige sannheter, som aldri kan fortelles mange nok ganger – og de vil alltid kunne sies å stamme fra forskning publisert i faglige tidsskrifter, og slik har de sitt på det tørre …
Konsulentbransjen måles på salg, ikke nytte
«How management consultants steal your watch and then tell you the time» er en undertittelen på boken «House of Lies» om konsulentbransjen. Med en så megetsigende tittel trenger man nesten ikke å følge opp med noe videre innhold. Konsulentbransjen blir ofte ikke målt på nytten, men på salget.
Når problemet er så stort og vagt som «motivering av arbeidsledige», så handler det bare om å få solgt inn kurset. Deretter er det utstråling, underholdningsverdi og opplevd nytteverdi man til syvende og sist blir dømt på. Flere oljeplattformer blir det i alle fall ikke om man presser blyanten aldri så langt inn i munnviken. Kanskje et par nye coacher.
Det forstemmende er derfor ikke at NLP og lignende tjenester selges – det er jo nettopp salgbar vare dette er konstruert for å være – men at store offentlige tjenestetilbydere som Nav ikke har bedre systemer for nøkternt å vurdere produktene de ender opp med å kjøpe.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Motivasjon som pakkeløsning
Slik saken nå fremstår, virker det som om Nav har diagnostisert motivasjonsvansker som en økende folkesykdom, og deretter gått til innkjøp av akutt alternativ intensivbehandling for alle rammede.
Hvis man skal bruke 218 millioner på å løse et viktig samfunnsoppdrag, burde man først bruke en drøss millioner på å utrede nøyaktig hvordan man skal forstå problemene, samt utnevne ekspertise som kritisk kan vurderehvilke løsninger som eventuelt skal kjøpes.
Da burde man i første omgang ha en svarteliste som forbyr offentlige kroner å gå til det som primært er merkevarer. Tjenestetilbyder bør pålegges å sende inn dokumentasjon som argumenterer for at deres løsning ikke bare oppleves som positiv, men at den faktisk har vist seg å virke bedre enn alternativene på å løse problemer som ligner på svært relevante områder.
Alle blomstrende beskrivelser og henvisning til ikke-relevant eller dårlig forskning bør telle som minuspoeng. Resultatet av en slik prosess vil neppe bli «motivasjonskurs», og aldri NLP.
Hvis man ikke gjør noe i retning av dette, så kunne det egentlig vært triveligere om man heller kjøpte iskrem for alle penga.
Det er i det minste noe folk setter pris på.
- Les mer: Et hjertesukk fra de unge naverne
