Hensikten med skolen er å tilrettelegge for læring og formidle kunnskap. I mai og juni er derimot hovedfokus på å sortere. Hver elev skal ende med et mest mulig rettferdig karaktersnitt. Hvorfor fortsetter vi da med loddtrekning til eksamen?
Tenker du nå at vi må ha eksamen for å skremme elevene til å jobbe, så har vi nettopp hatt to år uten eksamen som beviser at dét ikke er tilfelle.
Uten eksamen fikk vi bedre tid til å undervise i pensum og fikk utnyttet hele skoleåret. Min erfaring er at vi hadde læringstrykk mye lenger av skoleåret enn vi noen gang har fått til med eksamen.
Når alt pensum må være gjennomgått og repetert før eksamen, så mister tiden etter eksamen helt motivasjon. Uten eksamen kunne vi teste elever helt frem til siste uken før sommerferien.
Eksamen er en stor urett
I midten av mai fikk elevene på VG1 vite hvem som kom opp til eksamen i år. 20 prosent av elevene kom opp i en eksamen, mens de resterende 80 prosent jublet av glede.
Noen kom opp i et fag de er sterke i og vil få nok en sterk karakter på vitnemålet som styrker karaktersnittet. For andre skjer det stikk motsatte.
Jeg har elever jeg vet har de kunnskapene og ferdighetene som kreves, men som sterkt underpresterer i vurderingssituasjoner. Denne urettferdigheten er det vanskelig å forsvare ovenfor elevene.
En grunn til å avholde eksamen i ungdomsskolen og videregående skole er å sørge for like karakternivåer fra skole til skole. For å være sikre på at lærerne setter riktig karakter i standpunkt tvinger vi elevene gjennom eksamen. Det er ikke rettferdig å pine elever for å teste lærerne.
Test lærerne og la elevene få slippe eksamen
Det burde være mulig å lage et system der hver lærer årlig fikk oversendt en vurderingssituasjon i hvert av sine undervisningsfag. Det kan være en skriftlig prøve noen elever har gjennomført, en muntlig vurderingssituasjon som et foredrag som er filmet eller kanskje en praktisk situasjon fra en fagsamtale eller et forsøk som er gjort.
Så ber vi lærerne om å individuelt vurdere disse og melde inn sin karaktersetting til Utdanningsdirektoratet, med tallkarakter og skriftlig begrunnelse.
Med oversikt over karaktersettingen, på samme oppgave fra alle faglærere i landet, kan hver lærer få en tilbakemelding fra direktoratet om hvordan vurderingen samsvarer med resten av landet.
I tillegg ville det vært fornuftig at Utdanningsdirektoratet hadde en ekspertgruppe som kom frem til et anbefalt karakternivå.
Nå får lærerne en årlig korrigering på sin karaktersetting, uten at elevene må gjennom en skummel og urettferdig eksamen som potensielt endrer fremtidsmulighetene deres.
Mer effektivt enn eksamen
Samtlige lærere vil raskt få oversikt over hvor man ligger i forhold til resten av faglærerne innen samme fag. Det vil antagelig også føre til gode faglige diskusjoner lokalt på hver skole.
En felles vurderingsoppgave ville også legge grunnlaget for en meningsfull dialog på nasjonalt nivå. Engasjerte lærere kan diskutere kvaliteten på vurderingen som ble gitt og karakternivået den ble bedømt til. På den måten vil vi kunne få en felles kvalitetsheving av vurderinger generelt.
De årlige avisartiklene om elever som klaget på strykkarakter til eksamen og fikk sekser på klagen, vil forhåpentligvis bli færre.
En slik måte å kvalitetssikre lærernes karaktersetting på vil også føre til at gode og kreative vurderingsmetoder effektivt vil bli spredt til hele landet. Slik vil systemet bidra til å videreutvikle den norske skolen.
Erfarne lærere vil bidra med sin praksiservervede kunnskap, mens nyutdannede kan modellere de nye forskningsbaserte vurderingstankene de nylig lærte på universitetet.
Min erfaring er at dette med vurdering skaper mye usikkerhet hos nye lærere. Et slikt «godkjentstempel» fra Udir vil kunne trygge mange lærere på sine egne karaktervurderinger og stå stødigere i veiledningen av egne elever.
Diskusjonen vi har hatt denne høsten, om det har vært en utvanning av de sterkeste karakterene, ville kunne belegges/motbevises med data. I beste tilfelle ville den vært unngått. Forhåpentligvis ville det også bidratt til en større åpenhet og innsyn i vurderingsprosessene i skolen.
Jeg tror til og med det vil bli billigere for skattebetalerne enn å gjennomføre eksamener med eksamensvakter og sensorer.
Hvorfor har vi ikke et slikt system?
Alle politikere er ferdig med eksamen på grunnskole og videregående skole. De aller fleste velgere er også ferdig med eksamen på disse nivåene.
Hadde tradisjonen vært å gjennomføre eksamen for 50-åringer for å se om skolegangen har effekt på lang sikt, så ville eksamen vært avskaffet for lenge siden.
Kanskje har vi det for å trene elevene til eksamen på universitetet? I så fall er det drøyt å «trene» alle elever helt fra 10. klasse. Å utsette 15-åringer for stress som det er ment at 20-åringer skal håndtere er bare slemt.
Er det håp?
En NOU om vurdering er nå under arbeid. Jeg håper utvalget har mot til å komme med nye ordninger og nye måter å tenke på rundt karaktersetting.
Eksamen er ingen nødvendighet, og andre metoder er ikke bare mulig, men å foretrekke.
