Kronikk

Kunststykket «godt nok»

Hvis diagnosen er «too much parenting», hva er da behandlingen?

Robert Burman

Stress og bekymringer hos foreldre som er redde for å ikke strekke til, skaper mer uhelse enn de relativt få foreldrene som ikke gjør nok for å skape trygge ramme for barna sine, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Jeg er fastlege, helsestasjonslege og kommuneoverlege for barn og unge i en passe stor norsk kommune. Og pappa.

Jeg har i liten grad reflektert over likhetstrekk mellom fastlegerollen og papparollen, før et pasientmøte skapte rom for refleksjon rundt «oppdragerfunksjonen» jeg har i begge roller.

Som fastlege virker det som jeg er godt likt av pasientene mine, og det er venteliste for å få meg som fastlege.

Men i stedet for å juble innvendig over å tilsynelatende ligge godt an i en slags absurd popularitetskonkurranse, kjenner jeg på en økende uro over at jeg kanskje er «for godt likt».

Helikopterforeldre og curlingforeldre blir utslitte av «flyingen og kostingen».

Er jeg for «raus» med reseptblokka? Henviser jeg videre for lett? Burde jeg vært «strengere» med sykmeldingene?

«Det er lenge siden Jørgen Skavlan var Norges mest populære fastlege», skriver Aftenposten i A-magasinet i et portrettintervju i 2016, om hvordan Skavlan «tok pillene fra pasientene og nektet dem sykmelding».

Som pappa virker det som jeg er godt likt av barna mine, men jeg er ikke kjent med at det er noen venteliste for å få meg som pappa.

Men det å være forelder skal heller ikke være noen popularitetskonkurranse, hvor målet er at barna dine skal like deg best mulig.

Det er flott om barna dine ser akkurat deg som verdens beste mamma eller pappa, men i det du som forelder selv strever etter denne tittelen, har du begitt deg ut på en reise og en konkurranse du er dømt til å tape.

Spør deg selv minst én gang i uken, driver jeg med «too much parenting»?

Og du blir utmattet på veien. Jeg vil gjerne forklare hvorfor.

Som fastlege og helsestasjonslege møter jeg nærmest hver dag foreldre som er utslitt av å føle at de ikke strekker til. Og jeg møter kolleger som kjenner på om de jobber raskt nok eller er flinke nok.

Både som fastlege og forelder er det tilnærmet grenseløst hva jeg kan gjøre for flokken min, og det kan være en krevende oppgave å sette grenser både for pasientene mine og barna mine.

Etter flere tiår med en ekstremt rask utvikling innenfor medisin og helse, hvor det har vært et voldsomt driv etter å utrydde det meste av sykdom og helseplager, har det sakte, men sikkert, vokst frem en skepsis og fagmiljøer som spør om vi nå gjør «for mye» utredning og behandling - «too much medicine».

Overdiagnostikk og overbehandling har blitt en reell trussel mot folkehelsen. Spørsmålet mitt er om «too much parenting» nå utgjør samme trussel.

Min bønn til deg som mamma eller pappa er: Legg lista på «godt nok».

I serien «Lives oppdragelsesreise» som er aktuell på NRK, undrer Live Nelvik seg over når det å være forelder ble et eget fag, og hun spør betimelig om foreldregenerasjonen i 2021 har noe å lære av foreldregenerasjonen anno 1982.

Dagens foreldre er med og «ruller med russen», og vi ser foreldre som er BFFs med kidsa – «best friends forever».

Helikopterforeldre og curlingforeldre blir utslitte av «flyingen og kostingen». Barna som flys og kostes til fotballtrening, korps og piano, gjerne samme ettermiddag, blir fortalt at de skal gå ut og skape den beste versjonen av seg selv: «the sky is the limit».

Og når den unge lovende i ungdomsskolealder kommer utslitt til meg som fastlege med søvnvansker, tankekjør og hodepine, skjønner ingen hvorfor.

«Kan hun mangle jern?» spør mor.

Og mamma kommer uken etter, utslitt fra jobb og dugnad i helgen med håndballen, med søvnmangel, tankekjør og hodepine, og ingen skjønner hvorfor. «Kan jeg mangle B12, doktor?»

Som fastlege møter jeg nærmest hver dag foreldre som er utslitt.

Hvis diagnosen så er «too much parenting», hva er da behandlingen?

Min påstand er at summen av alt stress og bekymringer knyttet til foreldre som er redde for å ikke strekke til, skaper mer uhelse i befolkningen enn de relativt få foreldrene som ikke gjør nok for å skape trygge rammer og oppvekstvilkår for barna sine.

Helsestasjonen, fastlegene, barnehagene og skolene fanger opp de foreldrene som trenger veiledning og hjelp. Resten av foreldrene - det store flertallet - må trygges på at det de allerede gjør oftest er godt nok.

For det er det det dreier seg om, både som fastlege og forelder, kunsten å gjøre «godt nok».

Min bønn til deg som mamma eller pappa er: Legg lista på «godt nok». Delta i livet til poden, men sett grenser.

Og spør deg selv minst én gang i uken, driver jeg med «too much parenting»?

  • Se også:
    Live må se seg selv i speilet. Hvem er hun som mamma?