I vår turbulente verden er det menneskelig å reagere på kriser og konflikter med sterke følelser. Men i møte med ekstremisme og terror må vi ikke la frykten passivisere oss. I stedet må vi styrke vår demokratiske beredskap ved å bekjempe hat med kunnskap.
Hatkriminaliteten øker i flere land, i takt med flyktningsituasjonen og IS-terror. Støtten til partier på ytre høyrefløy vokser i hele Europa, og flere nynazistiske partier er representert i Europaparlamentet. Flere asylmottak er påtent. Europa – ja, hele verdenssamfunnet – testes nå av konflikter, terror, flukt og migrasjon.
Frykten truer friheten
Alt dette gjør noe med oss. Tidsånden er preget av frykt, sterke følelser og økende sikkerhetstiltak. Vi må ikke glemme Benjamin Franklins ord om frihet og sikkerhet: «Den som gir opp sin grunnleggende frihet for å sikre seg midlertidig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.»
I samfunnsdebatten om beredskap snakker vi som oftest om fysiske sikkerhetstiltak. Men vel så avgjørende er den beredskapen som sitter i hodet vårt. Kunnskap og rasjonalitet er den viktigste motgiften mot fordommer og fanatisme. Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), som åpnes av statsminister Erna Solberg i dag, er et viktig bidrag til dette.
Senterleder Tore Bjørgos forskning på høyreekstremisme lå til grunn for exit-programmet, som på 2000-tallet samarbeidet med politi og foreldre for å hjelpe nynazister ut av miljøet. Metodene og forebyggingstiltakene ble eksportert til en rekke land, og anvendes nå også på andre typer ekstremisme.
Vi må vite mer om mekanismene som skaper terrorisme og som driver mennesker inn i ekstreme grupper. Å forstå tankegodset deres er første skritt for å bekjempe dem. Når norske høyreekstremister hevder at det er jødene som står bak dagens flyktningkrise, må deres virkelighetsforståelse møtes med kunnskap som viser at de tar feil. Det samme gjelder konspirasjonsteorier om muslimenes plan for å islamisere Europa.
Vi kan heller ikke forstå ekstremisme og terrorisme uten å studere historien. I mange land i 30-årenes Europa var veien urovekkende kort fra demokrati og humanisme til ekstreme ideologier som nazisme og fascisme. Kan det skje igjen?
Den ferske boka Islamisme: Ideologi og trussel påpeker at det er fellestrekk mellom ulike ekstreme ideologier. Ismene hyller voldsutøvelse, rangerer mennesker og ser på mennesket som et middel på vei til målet. Vi må gjøre det motsatte, ved å sette mennesket i sentrum. Ekstremisme og hatkriminalitet er en alvorlig trussel mot demokratiet, særlig mot politisk og kulturelt mangfold. Hatet og truslene kommer fra ulike kanter og rettes mot ulike grupper.
Stor faglig bredde
Få forskningstemaer er så komplekse og så disiplinoverskridende som ekstremisme. Ekstremisme er en global utfordring og kan ikke takles uten felles innsats. Derfor er det viktig at forskningen ved ekstremismesenteret forankres i genuin tverrfaglighet og i gode nettverk som sikrer tilgang på nasjonal og internasjonal ekspertise.
Senteret er etablert i samarbeid med Politihøgskolen, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO), Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Forsvarets forskningsinstitutt. Tre utenlandske universiteter vil også bli tett involvert i prosjektet sammen med et internasjonalt råd bestående av ledende eksperter i feltet.
Selv om senteret ligger til Institutt for statsvitenskap, er forskergruppen svært tverrfaglig og forener kunnskap fra blant annet sosiologi, sosialantropologi, psykologi, historie, medievitenskap, kriminologi og religionsvitenskap.
Sammen skal forskerne bringe frem ikke bare teoretisk, men også empirisk kunnskap – til bruk i skoler, i politiet og i kommuner. Senteret har et uttalt mål om å dele kunnskapen som forskes fram og å bidra til å hindre utviklingen av voldelig ekstremisme.
For det langsiktige og forebyggende arbeidet mot ekstremisme starter med holdninger og inkludering. Hvordan skal vi bygge demokratiske holdninger og respekt for kunnskap og menneskerettigheter i skolen og samfunnet? Og hvordan sikrer vi inkludering i et samfunn med stadig større mangfold? Vi vet at de som ikke føler at de tilhører vårt velferdssamfunn, kan komme til å finne tilhørighet i de gruppene som vil bekjempe det.
Følg debatten: og
Ny innsikt om en endret verden
Globalisering og sosiale medier gir dem som ønsker å spre hat nye og effektive virkemidler. Ekstreme grupper er i stadig forandring, og derfor trengs det kontinuerlig ny kunnskap. Ekstremismeforsker Kathleen Blee peker på hvordan ekstremistene også klarer å rekruttere helt vanlige folk, også høyt utdannede. Hennes forskning viser at mange kommer fra en utdannet middelklasse og ikke har bakgrunn som spesielt rasistiske. Antagelsen om at folk ofte går inn i slike bevegelser fordi de er marginaliserte, sinte og voldelige, stemmer ikke nødvendigvis for alle.
NEST-nettverket ved UiO har beskrevet hvordan også intellektuelle lar seg fascinere av antidemokratiske ideologier. Virkemidlene må justeres i takt med kunnskapen.
Dagens åpning av ekstremismesenteret markerer et viktig bidrag i kampen mot ekstremisme og terror. Senteret skal komme med forskningsbaserte råd til myndighetene og med forskningsbasert kunnskap til mediene og til samfunnet.
Forskerne har allerede kommet med innspill til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. De jobber med å besvare spørsmålet om hva som får enkeltpersoner til å søke til ekstremistiske grupper og om hvordan tidligere ekstremister kan føres tilbake til samfunnet.
Jeg håper senteret vil styrke utdanningen innenfor flere disipliner slik at universitetet blir en enda sterkere bastion i vår demokratiske beredskap.
