Det er intet mindre enn forferdelig at samfunnsdebattanten Lars Hedegaard tirsdag formiddag ble utsatt for et attentat, og jeg er dypt sjokkert. Selv om vi fortsatt ikke kjenner til motivet for angrepet, er det nærliggende å anta at det skyldes Hedegaards islamkritiske holdninger.
Det er dessverre hverdagslig for islamkritikere i Danmark å bli utsatt for trusler, sjikane og forulempelser av alle slag. Jeg har selv levd med det i mange år, etter hvert. Og hadde Politiets Efterretningstjeneste (PET) ikke beskyttet meg, er jeg ikke sikker på at jeg hadde levd i dag.
Blir ofte utsatt for trusler
Forretningsmannen Asger Aamund sa engang at hvis Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard og jeg startet i hver vår ende av det innvandrerstrøket Nørrebro i København og gikk hverandre i møte, da ville vi aldri nå frem til hverandre. Og jeg mener han hadde rett i det.
Jeg blir ofte utsatt for tilrop og trusler når jeg går på åpen gate, og Nørrebro er et område der jeg ikke har gått i mange år. Jeg kan kun passere det i bil, og selv det kan være en svært ubehagelig og utrygg opplevelse. Ikke engang det turistete Strøget kan jeg gå på uten å oppleve tilrop som «ditt vantro ludder», og jeg må konstant se meg over skulderen. Det venner man seg aldri riktig til.
Jeg har virkelig vanskelig for å forstå hvorfor man trenger å hate så mye og gripe til vold, bare fordi man er uenig i andres holdninger. Sist uke kom det frem at foreldre ble rådet til ikke å la barna sine gå på en skole på Nørrebro fordi barna risikerte å bli mobbet og sjikanert. Det er en situasjon som springer ut av nøyaktig det hatet som Hedegaard ble utsatt for. Jeg mener man ikke bør akseptere slikt i Danmark.
Står han alene igjen om en måned?
Dem som griper til ytterliggående virkemidler kommer fra intolerante hjem, der man ikke lærer at verden er mangfoldig, og man er nødt til å akseptere uenighet. Når vi ser slik vold, sjikane og til og med attentatforsøk, tenker gjerningsmennene ikke på at de faktisk ødelegger islam.
Slik jeg ser det, handler de ut fra egoistiske motiver. Noen tenker kun på den belønningen som venter dem i himlen. Andre har ikke lært å holde kritikk av profeten Muhammed adskilt fra seg selv. De tar kritikken personlig og går personlig til hevnakt.
Det er bra at vi nå får en debatt om dette problemet, så vi alle sammen blir oppmerksomme på hva vi er oppe mot. Dessverre er min erfaring at vi islamkritikere igjen vil stå alene med problemet om en måneds tid, når medieomtalen har lagt seg.
En katastrofe om vi lar oss skremme
Jeg for mitt vedkommende fortsetter min kritikk i det offentlige rom. Men jeg kan være redd for at andre kritikere ikke vil delta i debatten på grunn av angst for sitt eget liv.
Jeg er ikke enig med Lars Hedegaard, fordi hans uttalelser om muslimer og islam etter min mening er for unyanserte. Men det endrer ikke hans rett til å uttale seg. Og det rettferdiggjør på ingen måte et slikt angrep. Jeg har ikke annet enn forakt for personer som utøver vold på denne måten, og det er en katastrofe for oss alle dersom folk lar seg skremme til å tie.
Kronikken ble opprinnelig publisert i Kristeligt Dagblad.
