På NRK Nyhetsmorgen 8. oktober kunne vi høre kronprins Haakon introdusere det nye livsmestringsprogrammet FLYT i Drammen, et tilbud for ungdom i 10. klasse.
FLYT skal hjelpe unge mennesker med å få en bedre hverdag.
Kronprinsen råder ungdommen til å starte hver dag med å se seg selv i speilet og si noe bra til seg selv. Slik mener han at unge mennesker kan mestre sine liv på en bedre måte.
Men mener kronprinsen at det er positivt selvsnakk foran speilet Fatima på 14 skal drive med? Hun som bor på Fjell i Drammen, i en liten leilighet der faren hennes raver traumatisert rundt, mens moren ligger deprimert til sengs. Hver dag må hun vekke, stelle og sende to yngre brødre på skolen.
Mener kronprins Haakon at Fatima hver morgen skal stille seg foran det knuste speilet på badet for å si noe positivt til seg selv?
Livsmestringsprogrammer får samfunnet til å tro at det bare er å «ta seg sammen» eller «si noe positivt til seg selv», så blir alt så meget bedre. Men programmer som FLYT maskerer alvorlige overgrep og skadelige omsorgssituasjoner som barn og unge lever under.
Når kronprinsen råder ungdommen til å drive med positivt selvsnakk foran speilet, bruker han en farlig naiv metode.
Forskning viser også at slike enkle løsninger har liten effekt. I verste fall kan det få folk til å føle seg dårligere, slik professor Ole Jacob Madsen understreket nylig.
Som fagperson er jeg alvorlig bekymret for at kronprinsens markedsføring av positivt selvsnakk forhindrer unge i å ta kontakt med voksne som kan hjelpe dem. At de istedenfor ender opp med å bebreide seg selv og ta på seg ansvaret for sin egen vanskelige situasjon.
Kronprinsen kan selvfølgelig mene at ungdom som Fatima skal få slippe å si positive ting til seg selv i speilet og heller få ordentlig hjelp.
Men det store spørsmålet blir da: hvem skal avgjøre hvor grensen skal gå mellom dem som kan få slippe positivt selvsnakk og dem som må klare seg med sitt eget speilbilde? Kan kronprinsen klargjøre dette for oss?
Faren med slike simple teknikker er at vi sender de unge et farlig signal: at du primært er alene i verden og må ordne opp selv. Jeg mener at det er bedre at 10 for mange søker hjelp enn at én for lite gjør det.
Så kan noen innvende at vi heller bør støtte opp om at kronprinsen tar initiativ til å gi norsk ungdom noen «verktøy» som de kan håndtere en tøff hverdag med.
For det første: dette er ikke verktøy, det er moralisme. For det andre: ungdom skal ikke «håndtere», men leve sine liv. For det tredje: dette tekniske «verktøy-snakket» stenger for det faktum at livssmerte og lindring handler om forholdet du har til andre.
For det fjerde: det bommer på alvoret i mange ungdommers vansker.
Ungdom må ikke bli bedt om å håndtere livet, men få hjelp til å forstå sine liv. De må ikke få høre at «du har det vondt fordi du tenker feil (røde) tanker eller ikke sier fine nok ting til deg selv».
I stedet for å se seg selv i speilet og snakke til seg selv, bør unge snakke med et medmenneske. Helst en klok voksen med tid til å lytte, som kan gi dem troen på at det er mulig å få det bedre.
Det er flott at kronprinsen engasjerer seg i unge menneskers ve og vel. Kanskje har han fått øye på et sykdomstegn ved samfunnet? Mange voksne har mer enn nok med seg selv. For mange er det rett og slett lite attraktivt å sette av tid til andre.
Jeg vil derfor foreslå for kronprins Haakon at han bruker kreftene sine på å konfrontere oss voksne med hvordan vi svikter våre unge.
Med positivt selvsnakk, og verktøy som FLYT, fratar vi unge muligheten til å lære seg å forstå og tåle vanskelige følelser. FLYT er ikke et verktøy, det er ansvarsfraskrivelse.
Norges tronarving begikk samme feil for noen år siden da han reiste rundt med det like håpløst naive programmet «Global dignity day». Her oppfordret han ungdom til å fortelle om vanskene i livene sine, før han satte seg i limousinen og overlot ungdommene til å stelle sine åpne sår på egen hånd.
Hvis jeg var kronprinsens rådgiver, ville jeg ha gitt ham et råd. Han er et samlende symbol. Kronprinsen kunne ha fortalt ungdommen at han vet hvor mange som sliter. Han burde ha sagt at det kan ta tid å få det bedre, men at han tenker på dem og gjerne vil høre historiene deres. Fordi han kan bruke disse historiene til å påvirke der han har innflytelse.
Slik kan han bidra til et samfunn der vi er mer opptatt av å ta godt vare på hverandre.
Vi har råd til å sørge for at Norge har gode og tilgjengelige hjelpetjenester for unge.
Kronprinsen kan fortelle at det er ingen skam å søke hjelp.
