NRK Meny
Kronikk

YOLO-generasjonens vanskelige valg

Vi unge må ta mange avgjørende valg, men hva er de riktige valgene å ta? Dessverre kommer ikke valg med en angrefrist.

Illustrasjonsfoto

(Illustrasjonsfoto) «At voksne ofte får et sjokkert utrykk i ansiktet når man ikke svarer et konkret yrke, synes jeg er mer sjokkerende enn at jeg og mange andre ungdommer i en alder av 17 år fremdeles stiller oss selv spørsmålet om hva vi ønsker å bli», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Livene våre er et resultat av valgene vi tar. Hverdagslige valg påvirker hva vi får ut av dette livet, og noen avgjørelser er så store og viktige for fremtiden, at vi kanskje ønsker at dette var valg vi ikke trengte å ta. Dersom du velger ikke å velge, vil det også være et valg. Dessverre kommer ikke valg med en angrefrist. Og det skremmer oss at vi ikke kan angre på mange av de store valgene man blir lært opp til at man skal ta her i livet.

Dersom du velger ikke å velge, vil det også være et valg.

Ida Moldestad

Hva om du ikke trives i yrket du utdanner deg til? Kommer du til å tjene nok i yrket du ønsker? Hva om din fremtidige hverdag blir noe du føler du må rømme fra? Fremtiden kan ingen spå, men jeg tror mange til tider kan være redd for den. Og du vil aldri heller få tilbake de store, vanskelige valgene som nå står fremfor deg.

Påvirker andre valgene?

Personlig synes jeg ikke det er riktig at man skal føle seg hjelpeløs når man skal bli voksen. Tenårene handler om å finne seg selv, og jeg har troen på at dette er nøkkelen til å ta avgjørelsene som vil trekke deg opp istedenfor ned. Ved å lære seg selv å kjenne, vil man også bli tryggere på både seg selv og andre. Man skjønner hvem man kan stole på og dermed hvem man skal ta råd fra. Ingen kan tvinge meg til å velge annerledes, men likevel stiller jeg meg selv dette spørsmålet: Tar jeg valg på grunn av mine egne eller andres forventninger og trivsel? Tar jeg akkurat dette valget fordi jeg vet at andre vil like det? De aller fleste vil havne i situasjoner hvor andre mennesker får betydning for valg man skal ta. Påvirkning fra andre kan gjøre at du tenker mer over valgene dine, at du revurderer dem, og kanskje kan dette føre til at du noen ganger ender opp med å ta andre valg enn du hadde tenkt på i utgangspunktet. Kanskje til og med uten at du selv merker det. Gjør dette at valgene jeg har tatt tukler med mine egne verdier?

Tar jeg valg på grunn av mine egne eller andres forventninger og trivsel?

Ida Moldestad

Lære seg selv å kjenne

Så hva i alle dager skal man gjøre? Jeg har null peiling, selv om jeg også har det. For det er nettopp slik det er å være tenåring i dag. Å finne en måte å balansere hva du selv ønsker og hva andre forventer av deg, er utfordrende for alle. Jeg kan ikke si hva som vil hjelpe deg til å velge riktig, men for meg er målet med denne reisen å finne meg selv. I det minste lære mer om meg selv, å forstå at jeg kan klare ting alene, at jeg ikke alltid er avhengig av at noen er enig eller står ved min side.

For å finne seg selv trenger man å kjenne på utfordringer. Jeg trenger å føle hvordan det er å få panikk. Jeg trenger å føle hvordan det er å være redd. Jeg trenger å føle hvordan det er å være alene. Og noen ganger må man være så egoistisk at man lærer seg hvordan man skal velge for sin egen del, og ikke for andres.

Jeg har null peiling, selv om jeg også har det.

Ida Moldestad

Ta det som det kommer

«Hva vil du bli når du blir stor, da?» er et spørsmål de aller fleste har blitt stilt en eller annen gang i ungdommen. Det er blitt et samtaleemne allerede fra barnehagen hvor mange helst vil bli skuespillere, fotballspillere eller artister. Yrker de ser på TV-skjermen. Disse yrkene er det dessverre svært få som får sjansen til å bli. Derimot, når man kommer over på skolen, er det ofte lege, politi, advokat og brannmann som blir populært. Mens på videregående er «får ta det som det kommer» og «tar meg et friår for å finne ut hva jeg vil studere» mer vanlige svar. At voksne ofte får et sjokkert utrykk i ansiktet når man ikke svarer et konkret yrke, synes jeg er mer sjokkerende enn at jeg og mange andre ungdommer i en alder av 17 år fremdeles stiller oss selv spørsmålet om hva vi ønsker å bli. Kjære voksne, visste dere alltid det riktige svaret på alle valgene som dere også en gang i tiden måtte ta?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.

YOLO-generasjonen

Det er ingen tvil om at vi ungdommer er i ferd med å skape en såkalt «YOLO-generasjon» (You Only Live Once). Vi er flinke til å bruke det begrepet dersom vi er i tvil om vi burde gjøre noe eller ikke. For hvem vil vel sitte på gamlehjem uten muligheten til å fortelle de gode historiene som begynner med: «Da jeg var på din alder?» Den karrieren du velger burde baseres på dine interesser, ikke hva du føler andre forventer at du skal ha som yrke. Det at man kun lever én gang spiller inn på dette også, for du vil ikke få enda en mulighet til å velge. Hvis du er født inn i en familie hvor alle er leger og advokater, er det ditt valg om du vil bli det samme, eller for eksempel en ansatt i kjedebutikken Kiwi. Vi kan likevel føle at det andre forventer av oss vil være det riktige valget å ta, men hvis du spør deg selv, hvor usikker blir du?

Hva om din fremtidige hverdag blir noe du føler du må rømme fra?

Ida Moldestad

Som alle andre ungdommer, sitter ikke jeg med et fasitsvar på hva som er rett å velge og hva som vil gjøre meg glad. Det er snart vår tur til å velge. Hva vil vi bli? Hvor vil vi bo? Hvordan skal vi klare ikke å velge feil? Er det slik det skal føles å bli voksen?

Så hvor feil velger du egentlig?

Denne teksten er skrevet i forbindelse med SmartPrat, en foredragsserie på Fyrstikkalleen videregåendeskole (F21) i Oslo. Her kan du se foredraget med Henrik Syse om yrkesvalg.