Hjemmefester ute av kontroll. Politiet varsler om faretruende ny hasj-trend. Rusbelte fra Oslo vest inn i Asker og Bærum. Press fra alle kanter. Vestkantungdommen har de senere årene vært en viktig gjenstand for den offentlige debatten her i Norge. Og den har vært det igjen og igjen og igjen.
Heller jevnlig bensin på bålet
Det er de samme temaene som kommer til overflaten. Ungdom i Asker og Bærum drikker mest, trener mest, jobber mest og presterer best. Russtatistikken og resultatene fra nasjonale prøver underbygger påstandene. Den lokale blekka Budstikka skriver ukentlig om den nyutnevnte hovedstaden for «generasjon prestasjon». Den beryktede ungdomspatruljen i Asker og Bærum sørger for jevnlig å helle bensin på bålet gjennom sitt nye propagandaapparat: Facebook.
Det er ikke overraskende at lokale medier og offentlige tjenestefolk setter søkelyset på ungdommens festkultur og psykiske helse. Særlig siden vestkantungdommen topper så mange av statistikkene er det regionale fokuset absolutt berettiget. Men at debatten gang på gang gjenopplives i det offentlige rom er bemerkelsesverdig.
Bare i november har tre av Norges største medieaktører (henholdsvis Aftenposten, VG og NRK) omtalt bortimot ti saker som fokuserer på vestkantungdommens åpenbart kaotiske tilværelse. Ser man hele 2015 under et er tallet enda høyere. Ungdommen i Asker og Bærum vies mer spalteplass enn resten av landets ungdom til sammen. Mye mer. Det ville faktisk ikke overraske meg om de vies mer oppmerksomhet enn terrorsituasjonen i Mali og presidentvalget i USA.
Samme leksa om igjen
Og det er det samme det går i. Første runde består av ramaskrikene fra lokale myndigheter, helsetjenesten og skolene. Det henvises til statistikk, utekontakten intervjues, elevundersøkelsen løftes frem og politiet belyser skremmende enkeltepisoder og gryende tendenser. Deretter er det bare å brette opp ermene for den uunnværlige andre runden; foreldrenes anmarsj. De kommer i mange former og varianter. Foreldrene som er kritiske mot foreldrene selv, foreldrene som er kritiske mot ungdommen, foreldrene som er kritiske mot politiet og myndighetene og foreldrene som moderat prøver å vekte debatten ved å påpeke alt det flotte med vestkantungdommen.
Ungdommene selv blir selvfølgelig også kryssforhørt om alt de føler og tenker rundt de allerede utdebatterte temaene. Da er det vanlig at det dukker opp et illsint leserinnlegg om de urealistiske kravene og det klaustrofobiske presset (fra alle kanter) som nærmest kveler ungdommen i Asker og Bærum. Samtidig modereres debatten ved joviale intervjuer der ungdommen selv påpeker at de ikke er gale, kroppsfikserte hedonister. Gudskjelov at noen klargjorde det.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Total skivebom
Debatten om vestkantungdommen er blitt ensformig. Og repeterende. Og messende. Så til tross for å kjede tusener av norske lesere, fungerer debatten som samfunnsmedisin i dette tilfellet? Vel hvis det er en holdningsendring blant ungdommen i Asker og Bærum som er målet kan vel dette beskrives som en total skivebom. De færreste i målgruppen skammer seg over det de leser. Enten fordi de selv aktivt tar avstand fra disse trendene eller fordi de anser dem for å være idealer.
Det er jo riktig at visse miljøer i Asker og Bærum preges av elitisme og næres på sosiale avstander. Den konstante messingen om en hard festkultur, kroppsbygging og skoleprestasjoner bygger opp om disse trendene snarere enn å utslette dem. Tro meg, blant vestkantungdom er det flere som slår seg på brystet enn stikker hodet i sanden av det mediebildet som er blitt tegnet av «generasjon prestasjon».
