Hopp til innhold
Kronikk

Mot mager medaljefangst i Rio-OL

Medaljefangsten i sommer-OL har vært dårlig. Olympiatoppen bør blant annet støtte golfidretten hvis Norge skal ta flere medaljer i Rio til sommeren.

Suzann Pettersen

Suzann Pettersen er en utøver som kan hente inn medaljer til Norge under OL i Rio 2016. Flere ressurser til Olympiatoppen er ikke nødvendigvis det som skal til for at norske eliteutøvere skal prestere internasjonalt. Det finnes alternativer, skriver presidenten i Norges Golfforbund i denne kronikken.

Foto: Peter Power / Ap

NRK ser nærmere på forberedelsene til sommer-OL i Rio neste år, og har etterlyst hvilke sportslige forventninger ledelsen ved Olympiatoppen har. Ledelsen kan ikke oppgi noe medaljemål.

Det er unektelig litt rart. For ekspertisen rundt norsk toppidrett har hatt fire år på å forberede seg til å levere bedre resultater enn i London, som var den svakeste norske innsatsen noen gang.

Målet er å være blant de 25 beste

Men jeg er ikke overrasket. Det virker som Olympiatoppen ikke helt vet hva de vil, og hva de skal satse på. Bortsett fra i skiidretten, der er de tydelige.

I strategiplanen står det at Norge skal være blant de 25 beste nasjonene i sommer-OL og blant de tre beste i vinter-OL. På siste idrettsting ble det et flertall for at det ikke lenger bare er olympiske leker som er målestokk for norsk toppidrettssatsing. Det gjelder også VM, EM og store internasjonale mesterskap.

Medaljehåp i golfidretten

Som leder av Norges Golfforbund har jeg gjentatte ganger tatt opp spørsmålet om en bredere norsk toppidrettssatsing. Golf er for første gang på hundre år en olympisk idrett, og Norge har rimelig stor mulighet til å kunne hevde seg på topp i medaljestriden med Suzann Pettersen som utøver. Vi har derfor vært opptatt av å bygge og utvikle flere eliteutøvere, men har fått liten hjelp av Olympiatoppen. De ressursene vi har fått i dette arbeidet foran OL i Rio utgjør cirka to promille av de 140 millionene som Olympiatoppen har til rådighet.

Golf er nå en olympisk idrett, og Norge kan hevde seg i medaljestriden. Vi utvikler flere eliteutøvere, men har fått liten hjelp av Olympiatoppen.

Finn H. Andreassen

Det er mange særforbund som opplever at den norske toppidrettssatsingen i liten grad samsvarer med de ønsker og behov de har for å utvikle sine beste utøvere. Og det er rimelig, for ønskene vil alltid være større enn ressursene.

Olympiatoppen gjør som de vil

Etter mitt skjønn er problemet at Olympiatoppen med sine 65 ansatte lever i en lukket verden, der de selvbestaltet kan styre sin virksomhet. Kommunikasjonen med særforbundene er høyst variabel, som oftest begrenser det seg til ett kontaktmøte i året.

Vi i særforbundene, kan sende inn søknad om støtte til prosjekter. På kontaktmøtet med Olympiatoppen, får vi begrunnet søknaden, og de gir sine retningslinjer. Deretter er det bare å vente, for som oftest bare å få beskjed om at «deres søknad nådde ikke opp».

Olympiatoppen med lever i en lukket verden, der de selvbestaltet kan styre sin virksomhet.

Finn H. Andreassen

Hittil har det vært slik at Olympiatoppen ikke har ønsket å bruke ressurser på andre enn de som kan hevde seg blant de ti til tolv beste i verden. Inntil utøverne når dette nivået, skal det være særforbundenes ansvar.

Men nå har plutselig Olympiatoppen påtatt seg nye oppgaver. De skal både lage regionale sentre, og de skal jobbe opp mot videregående skoler. Særforbundene blir i en slags limbo med sine elitesatsinger

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter

Olympiatoppens arbeidsmetoder bør gjennomgås

Olympiatoppen har vært en suksess. Uten den uredde og grensesprengende satsingen de gjorde foran OL på Lillehammer i 1994, ville neppe Norge hatt en slik posisjon innen vinteridretten. Men siden har det gått heller nedover. Siden 2004 har resultatene vært dramatisk dårligere. Noe som også ble påvist i Tvedt-rapporten.

Noen ganger kan det være verd å knytte til seg andre treningseksperter enn det som finnes i hjemmeavlet miljø.

Finn H. Andreassen

Det er sikkert mange grunner til det. Eksperter kan gjøre dypdykk i materien. Det bør gjøres en grundig gjennomgang av hvordan Olympiatoppen jobber, de prioriteringer som gjøres og hvordan de offentlige midlene brukes. Samtidig som en ser på hvordan lille Norge skal kunne utvikle eliteutøvere i flere idretter.

Øremerk penger til særforbundene

Istedenfor å legge alle pengene som staten bevilger til toppidretten inn i budsjettene til Olympiatoppen, burde kanskje noe øremerkes til det arbeidet som skjer i særforbundenes regi. Noen ganger kan det være verd å knytte til seg andre treningseksperter enn det som finnes i hjemmeavlet miljø. Mye tyder på at det finnes kompetanse utenfor Norges grenser som har noe å bidra med. Og som kan løfte våre beste til medaljefangst internasjonalt.

Jeg er langt fra overbevist om at den beste medisinen er i form av ytterligere ansatte og større budsjetter til Olympiatoppen. Og heller ikke form av en milliardsatsing på anlegg og idrettsbygg i en planlagt Campus Sognsvann. Det må en kritisk gjennomgang til. Kanskje den kommer etter OL i Rio, når resultatene skal evalueres?