Etter angrepet i Frankrike har mediedekningen vært preget av frykt for at dette kun er et av mange som den såkalte Islamske Stat (IS) vil gjennomføre. At IS oppfordrer til angrep i land som bomber Syria, og truer med å innta Roma og angripe Washington skapte internasjonale overskrifter mandag. De sistnevnte truslene ble fremstilt på arabisk av en lokal IS-gruppe i Kirkuk i Irak. Sannsynligheten for at IS i Kirkuk angriper Washington er mildt sagt minimal.
Disse oppslagene gir derimot et annet bilde; ved at media ukritisk formidler hva IS sine medlemmer sier i videoer, blåser de truslene ut av proporsjoner. Slik oppnår IS akkurat det de ønsker: Å spre frykt, og fremstille seg som en sterkere aktør enn det virkeligheten tilsier.
Enormt propagandamaskineri
At IS følger med i internasjonale medier var det ingen tvil om da IS brukte det ikoniske bildet av den lille båtflyktningen Aylan i sitt engelskspråklig magasin Dabiq. Det skulle advare flyktninger mot faren ved å forlate IS sitt territorium. På samme måte monitorerer IS internasjonale medier tett nå i kjølvannet av angrepet i Paris, og de vil utnytte det til sin fordel. IS sitt propagandaapparat er mer omfattende og bedre organisert enn noen annen terrororganisasjon i historien.
Bevegelsen har forskjellige mediebyråer, som henvender seg til forskjellig publikum. Ledelsen har sentralstyrte mediebyråer rettet mot et arabisktalende publikum, for eksempel al-Farquan. Al-Hayat er gruppens offisielle mediebyrå for fremmedspråklige, og de publiserer materiale både engelsk, tysk, russisk og fransk.
Et annet mediebyrå står for daglige nyhetssammendrag fra den såkalte Islamske Stats provinser på flere språk. I tillegg har nesten hver provins, såkalte Wilayas, et eget mediesenter som retter propagandaen mot sine nærområder. Denne propagandaen viser IS som gjennomfører sosialarbeid, deler ut mat, sørger for lov og orden og viser de sivile tapene etter syriske og utenlandske strykers bombinger. Noen av disse mediesentrene er døgnbemannet, blant annet senteret i «hovedstaden» Raqqa.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Gavepakke til IS
IS og deres tilhengere forsøker å spre materialet sitt videre på sosiale medier, som Facebook, Twitter, Tubmlr og Youtube, på tross av at økt sensur gjør dette vanskelig. Mye tyder nå på IS flytter deler av denne propagandavirksomheten over til krypterte fora, slik som Telegram, for å unngå at materialet blir fjernet. Med sterk sensur på nettet er det derfor en gavepakke til IS når de ser at mediene ukritisk videreformidler trusselvideoene de produserer.
Det sterke propagandaapparatet gjør at IS også fremstår som mer sentralstyrt enn de faktisk er. Selv om mye tyder på at angrepet i Paris kan spores tilbake til europeiske jihadister som har oppholdt seg i Syria, finnes det foreløpige ingen beviser på at angrepet ble organisert av IS-ledelsen selv. Men gruppens propagandastrategi gir et slikt inntrykk når mangle ledd i propagandaapparatet hyller angrepet.
Det samme ser vi i kjølvannet av bombingen av det russiske flyet i Sinaihalvøya i Egypt, som IS tok på seg skylden for. Det er sannsynligvis den lokale IS-gruppen på Sinaihalvøya som står bak. Gruppen vokste ut av den egyptiske revolusjon, med mål om å ramme den egyptiske staten og dens næringsgrunnlag. De sluttet seg til IS i 2014 for å fremstå som en sterkere aktør i området. At flybombingen brukes til propaganda tjener både IS sentralt og den lokale IS-gruppen på.
- LES OGSÅ:
Slutt å videreformidle propaganda
Gjennom propaganda ønsker IS å utnytte frykten i Europa i kjølvannet av Paris-angrepet til sin fordel. Sannsynlig kommer flere aktører i IS sitt omfattende propagandanettverk til å produsere flere videoer fremover hvor det oppfordres til nye angrep. Er det da riktig at media gang på gang videreformidler IS sine trusselvideoer uten en kritisk tilnærming til innholdet i videoene?
Det eneste europeiske medier da oppnår er å fremstille IS som enda sterkere enn den er, i en periode hvor IS er mer presset enn noensinne i sitt regionale maktsentrum i Syria og Irak. Ikke minst skaper det også en stor fare for at såkalte ensomme ulver tar oppfordringene på alvor og gjennomfører nye angrep.
Aller helst burde ikke media videreformidle IS sitt trusselbilde gjennom å publisere disse trusselvideoene. Og om medier velger å gjøre det, burde publiseringen etterfølges av kommentarer fra eksperter som følger IS sin propaganda daglig, og som kan minne publikum på at dette er en del av IS sin propagandastrategi for å skape frykt i Europa.
