Kronikk

Kronglete klimaferie

Skal du reise klimavennlig, kommer du ikke langt med statsbanenes vyer.

Thomas Horne på Oslo S

Det kan ta dagevis å legge opp en reiserute gjennom Europa med tog. Det må VY og andre aktører gjøre noe med, mener forfatter Thomas Horne.

Vi er mange med et sterkt ønske om å leve klimavennlig. Men hva er egentlig det beste for klimaet, og hvorfor skal det være så vanskelig – og dyrt?

Sommerferien er et godt eksempel.

Selv har jeg noe så klimaidiotisk som en «hytte» i Andalucia, samtidig som jeg skriver på en bok som handler om klimaendringene og hva hver enkelt av oss kan og helst ikke bør gjøre. Åpenbart et dilemma.

Bil eller tog?

Chalmers Tekniska Högskola ga i fjor ut en rapport om feriereiser og klima. Her er ikke indirekte utslipp tatt med, kun selve reisen. Med fly tur retur forårsaker hytteturen like over 1000 kg CO₂-ekvivalenter per person.

Bilen min, en Volvo med liten dieselmotor, kommer bedre ut. Med fire personer i bilen og raskeste vei frem og tilbake, legger vi igjen 280 kg CO₂-e hver.

Dyrest, men både mer behagelig og klimavennlig, er toget. Regnestykket er imidlertid ikke enkelt. Selv i Norge forårsaker togene ulike mengder klimagassutslipp, fordi over en tredel av jernbanenettet kjøres med dieseltog.

Komplisert strøm-miks

Den norske vannkraftbaserte strømmen er svært ren, men man kan fint argumentere for at den må ses på som en del av, om ikke den europeiske el-miksen (som fortsatt inneholder mye energi fra kull og gass), så i hvert fall den nordiske. Videre kompliseres regnestykket av at el-tog på dansk strøm er verre enn el-tog på svensk strøm, men bedre enn tysk, som er verre enn fransk, som igjen er bedre enn spansk.

For enkelhets skyld kan vi regne med nordisk el-miks ut av Skandinavia og europeisk el-miks resten av veien. Med el-tog ender vi i så fall opp med 155 kg CO₂-e per person. Tar vi europeisk gjennomsnittstog fra København og sørover, blir karbonavtrykket bare så vidt bedre enn bilen.

Etter å ha brukt én arbeidsdag på å finne frem til reiseruta, sitter jeg tre og en halv time i telefonen.

For ordens skyld skal det nevnes at dersom du klarer å ta buss med biodrivstoff hele veien, ender du opp med det uslåelig lave avtrykket 102 kg CO₂-e. Med mine to meter kropp er det uaktuelt.

Årets sommerferie blir derfor interrail, og sønnen min på femten sa ja til å bli med så lenge han fikk ta med seg et par kompiser.

Går ikke på skinner

Så langt en solskinnshistorie. Trøbbelet begynner idet man klikker seg inn på vy.no. Jeg legger inn at vi reiser fra Oslo S og, litt optimistisk, til Paris, men får bare en feilmelding. Det samme skjer med Hamburg. Systemet kjenner i det minste igjen København, men jeg får beskjed om at det ikke er noen tjeneste dit. «Sjekk nettbuss.no.» Hva?!

Jeg stikker innom Entur på Oslo S og finner ut at det selvsagt går tog til København (med bytte i Göteborg). Du må bare gå inn på SJs eller DSBs nettsider og kjøpe billettene der. Men hvorfor er det ikke en lenke videre på vy.no? Vil ikke VY at vi skal tog til utlandet?

Siden jeg først er på Entur på Oslo S, ber jeg om hjelp til å lage en reiserute til Spania. Det er bare fortvilte ansiktsuttrykk å se. De vil gjerne hjelpe, men har ikke nyttige verktøy. Jeg ringer Entur sentralt, men også de ber meg om å legge opp reiseruta detaljert på egen hånd og så ringe tilbake.

Vy Oslo-københavn

LITE HJELP PÅ NETTET: Det går ikke tog hele veien til København, ifølge vy.no.

Foto: Skjermdump

Tålmodighetsprøven

Jeg begynner å tvile. Er det verdt jobben? Interrailpass for en voksen og tre ungdommer med syv reisedager pluss plassbilletter kommer på i overkant av 17.000 kroner. I skrivende stund er det billigere enn lavprisfly, men samme søk i tidligere i vinter ville gitt langt billigere flybilletter.

Jeg finner en togentusiast som har tips om turen videre til Hamburg. Vi kan ta ettermiddagstoget til Göteborg og bytte til København. Videre er det satt opp et nattog til Hamburg i sommermånedene, uten sovevogner. Det får vi tåle.

Vil ikke VY at vi skal tog til utlandet?

Deutsche Bahn har koblet seg opp mot andre nasjonale togselskap i Europa. Men heller ikke tyskerne er feilfrie. De fleste rutene fra Hamburg til Paris er greie, men derfra videre til Spania har korte overganger og ukomfortable netter. Da er det bare å prøve seg frem på de franske statsbanesidene og deretter til de spanske, med Europa-kartet for hånden.

Alle 18 togturer fra Oslo til Sevilla og tilbake må noteres ned, med tidspunkt for avgang og ankomst på hvert sted.

Et dagsverk eller to ...

På Entur er de hyggelige og hjelpsomme, men det er tungvint at man må gjøre dette over telefon. Etter å ha brukt én arbeidsdag på å finne frem til reiseruta, sitter jeg tre og en halv time i telefonen og reserverer den ene plassbilletten etter den andre. Lykke til med det om du ikke er frilanser! Åpningstidene er hverdager fra åtte til fire.

VY og de andre togselskapene må gjøre det lettere å planlegge.

Du kan ta sjansen på å droppe plassbilletter, men siden togselskapene tjener mindre på interrailere, har de i flere land bare noen få seter reservert for oss. I verste fall får du beskjed om at det ikke er plass, samtidig som toget forlater perrongen halvfullt.

Manglende samordning

VY og de andre togselskapene må gjøre det lettere å planlegge, kjøpe billetter og reise på tvers av kontinentet. VY må presse på for at selskapene prioriterer, gjør det billigere og legger bedre til rette for interrailere.

Foreløpig er det så tungvint, usikkert og dyrt, at jeg forstår godt alle som heller velger lavprisfly i sommer – selv om de går glipp av en fantastisk reise, med overnattinger i Paris og San Sebastian på veien.

Og god klimasamvittighet.