I dag gjorde Byrådet i Oslo et vedtak i saken om et nytt Munchmuseum. Vedtaket sender den betente saken rett i fanget på et handlingslammet bystyre. Et bystyre som i spørsmålet om hvor et nytt Munchmuseum skal ligge, totalt domineres av en politiker som er prinsipiell i sin motstand mot nye kulturhus; Carl I. Hagen.
Byrådet i Oslo har ikke hatt det så lett etter det siste kommunevalget: Hvordan fremstå som dynamiske i lokaliseringsspørsmålet, når det ikke finnes flertall for noen av alternativene for plassering av et nytt Munchmuseum? 4 av bystyrets representanter (Frp) vil til Nasjonalgalleriet, 26 (Ap, SV, Rødt) vil være på Tøyen der museet er i dag, de resterende 28 (H, V, KrF og de Grønne) vil til Bjørvika.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Tøyen og Nasjonalgalleriet avvises
I dagens vedtak i Oslo Byråd avvises Tøyen og Nasjonalgalleriet som akseptable alternativer.
Byrådet begrunner sitt standpunkt med alt de har av fakta, utredninger, beregninger og kostnader. De drar hele historien om Bjørvika-vedtaket som ble gjort med 38 (SV, Frp, H, V, KrF) mot 21 (Ap, Rødt) stemmer i 2008. Her kommer historien om arkitektkonkurransen som førte til at bystyret i 2009 vedtok å bygge Lambda med 36 (SV, Frp, V, H) mot 23 (Ap, Rødt, KrF) stemmer. Her kommer også resultatet av de utredningene opposisjonen (Ap, Frp, SV og Rødt) ba om i desember 2011 da de avviste Lambda.
Byrådet mener at disse utredningene til fulle viser at Nasjonalgalleriet og Tøyen kommer til kort i forhold til det ferdig utredete forslaget i Bjørvika. Kostnadsmessig er ikke avvikene store, men det er når det gjelder fremdrift i byggesaken, ferdigstillelse og publikumstilfang at avvikene blir – til dels – betydelige.
Krisemaksimering
Byrådet kommer heller ikke til å stikke under en stol at arbeidet som fulgte i kjølvannet av flertallsvedtaket i bystyret i 2008, har kostet penger. Mange penger. 165 millioner til tomt, 100 millioner til arkitektkonkurranse og prosjektering av Lambda og 12 millioner til utredningene bystyret bestilte.
Det er ikke vanskelig å se at vedtaket i Byrådet i dag skal brukes til å krisemaksimere situasjonen.
Og det er nok heller ikke tilfeldig at det var i går det ble bekreftet at 16 av Munch-museets 71 årsverk forsvinner! Selvsagt skandaløse tall i et Munch-år. 12 millioner må spares, fordi kommunen ikke bidrar tilstrekkelig, men også fordi inntektene uteblir. Selv om det var et par tusen ekstra besøkende på Munch-museet i fjor – er besøket skrint.
Mens Van Gogh-museet i Amsterdam selger mer enn 1.5 million billetter i året, bikker Munch-museet så vidt hundre tusen. Men krisen ved Munch-museet stopper ikke ved antall besøkende. Museet er for lite og det trenger sårt oppussing. Kulde og frost biter, og lekkasjene er dramatiske fordi museets vegger, tak og gulv hegner om uerstattelig kunst i milliardklassen.
Museet er i krise. Noe må gjøres. Men hva?
Er dyrt, kan bli dyrere
Så langt er det ikke tatt et eneste spadetak på det nye museet. Likevel er museet i ferd med å bli svært dyrt for Oslos skattebetalere. Og dyrere kan det bli. Det gamle museet må rustes kraftig opp hvis det ikke fattes vedtak om byggestart snart. Tall opp mot 500 millioner kroner er nevnt i den sammenheng.
Bystyrets sammensetning er laget slik at når det er to alternativer som står opp mot hverandre, så vil et flertall utkrystallisere seg gjennom avstemning.
Men det var da Frp plutselig, med Carl I. Hagen i spissen, brakte et tredje alternativ inn i spillet, at saken om et nytt Munchmuseum virkelig ble totalt blokkert. Man kan mistenke gruppeleder Hagen for å trenere hele saken om et nytt museum. Han er og har alltid vært av den mening at sykehjemsplasser er langt viktigere enn dyre kulturhus.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Konklusjon bør være mulig
I et forsøk på å gjøre Carl I. Hagen mer medgjørlig, følger Byrådet nå opp to av hans forslag; at stat og kommune spleiser på et nytt Munchmuseum, og at Munch-museet organiseres på en måte som gjør det mulig å invitere staten til museets fremtidige styre.
Uansett, fakta er på bordet. Konklusjon bør være mulig. Men så lenge partiene ikke rikker seg, er det heller ingenting annet som rører seg i Rådhuset i Oslo.
