NRK Meny
Kronikk

Kriminalomsorg – omsorg for hvem?

Vi som daglig er i kontakt med foreldre av myrdede, voldtatte og mishandlede barn klarer ikke å sitte tilbakelent og stilltiende lenger.

Vold mot barn

«Når man hører ordet kriminalomsorg er det nærliggende å tenke at dette er omsorg for de som utsettes for kriminelle handlinger. At staten viser omsorg og ivaretar denne gruppen. Men 'omsorgen' er kun for gjerningspersonen», skriver Ada Sofie Austegard. Bildet er en illustrasjon.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Justisdepartementet har bestemt seg. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning skal endre navn til Kriminalomsorgsdirektoratet. Dette til tross for et flertall av høringsinstanser mente det ikke var et passende navn.

Noen vil kanskje hevde at dette er en fillesak som en ikke trenger å bruke mye energi og krefter på. Men for oss som representerer ofrene etter kriminelle handlinger, viser det manglende vilje fra styresmaktene til å rette opp i uklarheter som oppstår ved å bruke ordet kriminalomsorg.

Mindretallets velferdsperspektiv

Stine Sofies Stiftelse ble som den eneste organisasjonen for kriminalitetsofre invitert til høringsmøte 13. juni. Temaet var endring av navnet «Kriminalomsorgens sentrale forvaltning» til «Kriminalomsorgsdirektoratet» eller «Direktoratet for straffegjennomføring».

Straffegjennomføring er kjernevirksomheten til etaten. Loven heter ‘Lov om straffegjennomføring’.

Ada Sofie Austegard

De skriftlige svarene vi har fått tilgang til, viser at flertallet ønsket å endre navn til «Direktoratet for straffegjennomføring». Dette fordi straffegjennomføring er kjernevirksomheten til etaten. Loven heter Lov om straffegjennomføring.

Mindretallet hevdet at Kriminalomsorgsdirektoratet er det navnet som ivaretar og understreker det norske velferdsperspektivet i straffegjennomføring best. Navnet ivaretar både sikkerhetselementet, rehabiliteringstiltakene og individaspektet. Det siste argumentet er kostnadene rundt å endre fra Kriminalomsorg til Straffegjennomføring.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Omsorg for gjerningspersonen

Så hvorfor er det av betydning hva direktoratet skal hete?

Vi kjenner godt til at navnet «Kriminalomsorgen» ble møtt med skepsis da det ble innført og at det i dag har en dårlig forankring og klang blant de ansatte i Kriminalomsorgen.

Når man hører ordet ‘kriminalomsorg’ er det nærliggende å tenke at dette er omsorg for de som utsettes for kriminelle handlinger. Slik er det ikke.

Ada Sofie Austegard

Når man hører ordet kriminalomsorg er det nærliggende å tenke at dette er omsorg for de som utsettes for kriminelle handlinger. At staten viser omsorg og ivaretar denne gruppen. Slik er det imidlertid ikke. Omsorgen er kun for gjerningspersonen.

Straff, ikke omsorg

Vi er alle enige om at samfunnet er best tjent med at domfelte blir «frisk» og ikke begår nye straffbare handlinger. Men det er ikke omsorg som er hovedfokuset under straffegjennomføringen. Vedkommende har fått den straffen samfunnet finner det riktig å idømme, som følge av en kriminell handling. Dette kan være voldtekt, drap, tjuveri eller narkotikaforbrytelser.

Gjerningspersonen er dømt til å gjennomgå en straff, ikke en omsorg. Målet er at domfelte skal rehabiliteres.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Misfortstått, forvirrede og uklart

Vi er stadig i kontakt med kriminalitetsofre som lurer på om de kan henvende seg til kriminalomsorgen for å få hjelp. De undrer seg over at kriminalomsorg ikke innbefatter dem. Ingen steder er hensynet til kriminalitetsofre nevnt. Intet sted står det at Kriminalomsorgen har omsorg for barn, kvinner og menn som er utsatt for kriminelle handlinger. Omsorgen er kun rettet mot gjerningspersonen og dennes familie.

Ordet «straffegjennomføring» vil dekke nettopp det som etter Kriminalomsorgens hjemmeside er hovedoppgavene til dagens kriminalomsorg: Gjerningspersonen skal rehabiliteres og samfunnet skal vernes mot gjerningspersonen. Et like treffende navn kunne således vært samfunnsomsorgen.

Ordet kriminalomsorg kan i beste fall misforstås, og i verste fall føles støtende. Barnet ditt blir brutalt drept eller du er blitt voldtatt, og gjerningspersonen blir møtt med omsorg fra staten.

Ada Sofie Austegard

Ordet kriminalomsorg kan i beste fall misforstås, og i verste fall føles støtende. Barnet ditt blir brutalt drept eller du er blitt voldtatt, og gjerningspersonen blir møtt med omsorg fra staten, organisert via et statlig organ som heter Kriminalomsorgen. Intet statlig overordnet organ har ansvar for omsorgen til fornærmede og etterlatte.

Et eksempel på dette er at departementene på nåværende tidspunkt ikke vet hvem som har ansvaret for oppfølging og tilbud til barn som er blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Er det Justisdepartementet? Barne-, likestillings eller inkluderingsdepartementet? Helsedepartementet? Det er det ingen som vet, ikke en gang styresmaktene selv.

Det kan ikke være slik

Vi som daglig er i kontakt med foreldre av myrdede, voldtatte og mishandlede barn klarer ikke å sitte tilbakelent og stilltiende lenger. Vi ønsker at myndighetene gjennom den symbolske handlingen det vil være å endre navnet til «straffegjennomføring», viser at fornærmede og ofre for kriminelle handlinger i 2013 har kommet noen skritt lenger enn da snillismebølgen for over landet på 70-tallet.

Det bør nå sees på om også kriminalitetsofre skal komme inn under kriminalomsorgsdirektoratet som en målgruppe med egne tildelingsposter. Ellers må vi arbeide for at det også blir opprettet et nytt direktorat under Justisdepartementet; «Direktoratet for kriminalitetsofre»? Det kan vel ikke være sånn at det kun er de kriminelle som skal ha et eget omsorgsdirektorat?