Vi er rystet over krigshandlingene som nå utspiller seg i Ukraina, og står fullt og helt bak norske myndigheters fordømmelse av den ulovlige, russiske militære invasjonen.
Yara har også blitt direkte rammet av konflikten ved at vi har ansatte i krigssonen i Ukraina og har fått kontoret truffet av et missil, heldigvis uten fysiske skader blant våre ansatte.
Samtidig er vi også en betydelig innkjøper av essensielle råvarer fra Russland, som brukes i matproduksjon verden over.
I tillegg til den umiddelbare faren for liv og helse, og de grusomme lidelsene som vi er vitne til i Ukraina, så er det få ting som er viktigere enn tilgangen på mat. Mens vi kan velge å utsette forbruk av de fleste andre produkter og tjenester, er mat et nødvendighetsgode.
I 2015 vedtok verdenssamfunnet at sult skal utryddes innen 2030. Over de siste to årene har flere eksterne sjokk, herunder klimaendringer, pandemien og økningen i europeiske gasspriser avdekket svakhetene i dagens matsystem og det maktpåliggende behovet for endring.
Verdensbanken uttalte i desember at selv om nåværende forsyning er relativt stabil, øker matprisene i de fleste land. I 2020 gikk rundt 800 millioner mennesker sultne til sengs hver dag. Det var en økning på 120 millioner fra 2019.
Krisen vi står i truer med å forverre dette bildet ytterligere. En av de som rykket ut umiddelbart var David Beasley, leder i FNs matvareprogram (WFP). «Akkurat når du trodde det ikke kunne bli verre (….) Nå kommer prisene på mat, drivstoff og transport til å gå i været. En absolutt katastrofe» uttalte han, og varslet ekstraordinær innsats for å hjelpe de mer enn 3 millioner personene som flykter fra krigen.
Russland og Ukraina er begge stormakter innenfor landbruk og matproduksjon:
- Ukraina er verdens nest største aktør innen kornproduksjon, og bøndene er nå på vei inn i en avgjørende fase i jordbrukssesongen der innsatsfaktorer som plantenæring, frø og vann avgjør fremtidige avlinger. De mest ekstreme kalkulasjonene tilsier at dersom jordsmonnet ikke tilføres næring gjennom gjødsling, så vil en kornavling kunne halveres neste innhøsting.
- I tillegg til å være en av verdens største produsenter av hvete, sitter Russland på enorme verdier i form av næringsstoffer som verden trenger. Planter må ha nitrogen, fosfat og kalium for å vokse. Nitrogen forsynes primært via ammoniakk, som blir produsert ved hjelp av nitrogen fra luft og naturgass. Den viktigste innsatsfaktoren til nitrogenproduksjon kjenner mange allerede godt gjennom den pågående debatten om naturgass, der cirka 40 % av Europas forsyning kommer fra Russland. For kalium er markedet svært konsentrert og sårbart for endringer, der 70 % av alle utvinnede kilder og 80 % av all eksport kommer fra Canada (40 %), Hviterussland (20 %) og Russland (19 %). I sum representerer dermed Russland om lag 25 % av Europas forsyning av alle de tre næringsstoffene.
Yara er både en leverandør av løsninger til landbruket i Ukraina og en stor innkjøper av råvarer fra Russland og vi forholder oss til de til enhver tid gjeldende lover, regler, sanksjoner og egne retningslinjer.
Råvareflyt på tvers av grenser har vært mulig i en tid med større geopolitisk stabilitet. Når de geopolitiske rammebetingelsene nå har kommet ut av likevekt kan de store kildene for råvarer til Europas matproduksjon bli begrenset i et marked der alternativene på kort sikt ikke eksisterer og der kun de delene av befolkningen med størst kjøpekraft får nok mat.
Selv om høye mat- og gjødselpriser på kort sikt kan tjene Yaras bunnlinje, er de samfunns- og bedriftsøkonomiske perspektivene fullstendig sammenfallende på lang sikt.
Langsiktig verdiskaping for oss som privat virksomhet kan bare oppnås gjennom et bærekraftig matsystem der vi unngår for høye matvarepriser og sikrer tilstrekkelig mat til verdens befolkning.
En verden med ustabil matforsyning er en verden med stedvis hungersnød, økt dødelighet, væpnede konflikter, migrasjon, opptøyer og destabiliserte samfunn. En forsterkning av den matvarekrisen vi allerede ser vil kunne akselerere geopolitiske spenninger ytterligere.
Det er derfor avgjørende at verdenssamfunnet kommer sammen og reduserer matproduksjonens avhengighet av Russland, men per i dag er alternativene få.
Det innebærer et voldsomt dilemma på kort sikt mellom å fortsette handel med Russland eller å kutte Russland ut fra de internasjonale matvarekjedene, med tilhørende store sosiale konsekvenser.
Disse avveiningene bør ikke enkeltvirksomheter, men snarere norske og internasjonale myndigheter ta stilling til.
Det viktigste nå er akutte tiltak for å hjelpe Ukraina og det ukrainske folk. Men vi ber også innstendig norske og internasjonale myndigheter om å finne sammen og beskytte den globale matvareproduksjonen selv i krisetid, og om å arbeide for at verdens matvareproduksjon blir mindre avhengig av Russland.
